Slik ble punktligheten på jernbanen i 2022

– Dette er vi ikke fornøyde med. Målet vi har satt oss, er at minst 90 prosent av persontogene og 80 prosent av godstogene skal være i rute. Vi beklager til de reisende og alle kunder av jernbanen for at vi ikke nådde målene våre i året som gikk, sier Sverre Kjenne, konserndirektør for Drift og teknologi i Bane NOR.

Han vet godt at hvert tog som ikke er i rute eller er innstilt, påvirker folks hverdag negativt.

– Alle som bruker jernbanen skal vite at vi hele tiden jobber for å unngå forsinkelser og for å levere en best mulig jernbane, sier Kjenne.

Bane NOR måler også regularitet, som er andelen togavganger som har blitt kjørt uten å være delvis eller helt innstilt. Regulariteten i 2022 endte på 95,1 prosent, som er litt under målet på 97 prosent.

Slik måles punktligheten
Persontog som ankommer ende­stasjonen og Oslo S innenfor en margin på 03:59, regnes som i rute. For lang­distansetog, godstog, og tog som krysser grensen mellom Norge og Sverige, er marginen 05:59 minutter.

For de reisende kan opplevelsen av punktlighet være annerledes. For eksempel kan et tog som kjører fra Bergen til Oslo, være i rute på alle stasjoner frem til nest siste stopp. Det er likevel tidspunktet toget ankommer endestasjonen Oslo S, som teller i denne statistikken, og toget vil derfor bli logget som forsinket selv om du kom presis frem til din stasjon. Tilsvarende kan et lokaltog med bare et par minutters forsinkelse skape irritasjon og friksjon i hverdagen til pendlerne. Dette toget vil imidlertid logges som i rute.

En betydelig økning i togtrafikken: Siden 2012, hvor vi første gang leverte en punktlighet på over 90 prosent, har vi hatt en betydelig trafikkvekst. Flere togavganger gjør at også flere tog blir påvirket når det oppstår problemer. I området rundt Oslo S kjører det nå så mange tog at det bare er to timer i døgnet hvor vi kan rette feil og gjøre utbedringer uten at det påvirker trafikken negativt.

Hendelser i infrastrukturen: Det er spesielt to jordfeil på Oslo S som førte til betydelige forsinkelser i 2022. Den ene jordfeilen påvirket trafikken i nesten en uke. Det har også vært flere hendelser med kontaktledninger som har vært revet ned.

Flere feil på togene: I 2022 så vi dessverre en økning i antall havarerte tog og at feil på togsettene fører til problemer for trafikken. Siden 2018 har antall tog med feil økt med 7 prosent. Disse feilene har igjen gitt en økning på 30 prosent forsinkelses­timer. Økningen i antall feil er størst for godstogene.

Økt aktivitet i sporet: I 2022 har vi hatt flere store fornyelses- og utbyggingsprosjekter som dessverre i en periode har gitt forsinkelser og innstilte tog. Eksempler er utbygg­ingen av Alnabru godsterminal, utbyggingen av det nye dobbelt- sporet Venjar – Eidsvoll, nye Arna stasjon med nytt krysningsspor gjennom tunnelene og prosjektene på Nittedal og Monsrud.

Feilen på den nye Follobanen har i tillegg ført til forsinkelser og innstillinger. 0,7 prosent av alle forsinkelsestimene på persontog i 2022 og 10, 8 prosent av innstillingene skyldes feilen på den nye Follobanen.

Stadig eldre infrastruktur: Det er stort behov for å satse på fornyelse av jernbanen. Vår rapport «Infrastatus 2021» viser at 26 prosent av jernbanenettet har en tilstand som krever vedlikehold og fornyelse de neste tolv årene. Høsten 2022 er særlig akutte hendelser som jordfeil og signalfeil i tillegg til nedriving av kontaktledning eksempler på feil på infrastruktur som har ført til forsink­elser og innstillinger.

Tiltak vi jobber med
– Vi forventer at det nye signalanlegget vil gi færre forsinkelser og mer punktlige tog. I fremtiden kommer vi til å ha en mer moderne og stabil jernbane i Norge, men over 90 prosent av det norske jernbane­nettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Flere banestrekninger er langt over hundre år gamle, og derfor er det er krevende arbeid, sier Kjenne.