Skal oppnå gevinster for samfunnet

I stortingsmeldingen Nasjonal transport­plan 2022-2033 ble ansvarsdelingen mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR klargjort. Bane NOR fikk et større økonomisk handlingsrom og bedre forutsetninger for å utvikle jernbanen.

Innføringen av ny avtalestruktur med effektpakkeavtaler var en viktig del av endringen. Det betyr at alle bevilgninger nå inneholder krav om effekter som må nås, som oftest knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

– Tidligere mottok vi mengder med enkeltbestillinger. Nå får vi færre og større bestillinger. Målet er å skape overordnede, mer helhetlige effekter. Dette sikrer at vi ser arbeidet på tvers av regioner, strekninger og initiativ, og at Bane NOR selv velger hvordan effektene skal nås, sier Morten Ullnæss, produktsjef for hensetting i Bane NOR.

Oppnås målene på bedre og billigere vis enn planlagt, sitter vi igjen med et overskudd som kan brukes til flere jernbaneprosjekte

Omfavner ny arbeidsmetodikk
Bane NOR har til enhver tid mellom 20-25 såkalte effektpakker som det jobbes med å realisere. Hver pakke er skrudd sammen på forskjellige vis. Noen har flere togavganger eller redusert reisetid som mål. Andre skal eksempelvis øke antallet togparkeringsplasser eller redusere utslipp av klimagasser.

– Muligheten direktoratet har gitt oss til å jobbe på denne måten er en vi har omfavnet. Fra første stund har vi sett på effektpakkene fra et fugleperspektiv. Dette har gjort oss i stand til å finne nye og smartere måter å jobbe på, både for oss selv og for samfunnet. Underveis har vi gradvis gjort et skifte i hvordan vi samarbeider internt og på tvers av prosjekter, både med entreprenører og samarbeidspartnere. Resultatet er at vi nå driver helhetlig porteføljestyring i Bane NOR, med suksess, sier Henning Scheel, leder for Kunde og marked i Bane NOR.

Spart matjord og gjenbruk
Det nye styringssettet henter sin inspir­a­sjon fra Nye Veier, som har høstet mye oppmerksomhet for tilsvarende måte å jobbe på. Endrede rammevilkår sikret Nye Veier økt forutsigbarhet, bedre kostnadskontroll og samfunns­økonomisk lønnsomhet, og har hittil gjort nøyaktig det samme for Bane NOR.

For porteføljen av togparkeringsplasser har Bane NOR i denne omgang oppnådd besparelser på rundt regnet to milliarder kroner.

– Ved å se på effekten av arbeidet vi samlet sett utfører, har vi evnet å finne alternative måter å utnytte eksisterende områder på heller enn ved at vi utvider og bygger nytt. Spesielt knyttet til parkering av tog, men også ved gjenbruk av jernbanemateriell der vi har anledning til å benytte eldre, men på ingen måte utdatert utstyr. Det skaper effekt i form av reduserte utslipp, besparelse av matjord og økt gjenbruk av utstyr og materialer, sier Morten Ullnæss.

Kuttet 50 prosent av plassene
Ved å gjenbruke blant annet sviller, sporveksler, skinner og annet jernbane­materiell, lager Bane NOR nye parkerings­løsninger for togene på eksisterende jernbane. Samtidig har fire planlagte anlegg for togparkering på Hamar, Ski, Rakkestad og Dal blitt fjernet fra de opprinnelige planene.

– Gjennom kuttene av anlegg reduserte vi antallet nye togparkeringsplasser fra 80 til 40. Vi har også færre utbygg- ings­prosjekter og flere ombyggings­prosjekter. Viktigst av alt er det imidlertid at ombyggingsprosjektene blir gjort der togselskapene har sagt at de behøver det, ikke hvor det er antatt at behovet trengs, sier Scheel.