De som vokter over togene

Foran et rom fylt med store skjermer og dypt konsentrerte mennesker, står assisterende togdriftsleder Stig Sætermo. Han befinner seg inne på Trafikkstyringssentralen i Oslo. Herfra styres Østlandets jernbane. Det vil si rundt 70 prosent av all togtrafikk i Norge.

De ansatte har noen viktige oppgaver: togene skal komme trygt fram. Sikkerheten er viktigst, dernest kommer punktligheten. Togene skal gå i rute.

Stig Sætermo ser seg rundt i rommet.

– Hvis ikke den gjengen her kommer på jobb, så stopper togtrafikken. Så enkelt er det. Da er det ingen som ivaretar sikkerheten, sier han.

Store skjermer gir full oversikt
I løpet av et døgn kjører det rundt 1 040 tog til, fra og gjennom Oslo. Det betyr at det gjennomsnittlig kjører tog oftere enn annethvert minutt. Trafikken kan ses på skjermene rundt om i rommet. Den største og mest iøynefallende henger fra taket.

Skjermen strekker seg fra den ene til den andre siden av lokalet. Skjermen er svart i midten, grå på sidene, med streker i ulike farger som viser hele jernbanenettet på Østlandet, med Oslo S i midten.

– Vi kan se hvor togene skal kjøre, hvor de har kjørt eller står parkert. I tillegg kan vi se hvor det blir utført arbeid, hvor det kan være en feil og om strømmen er frakoblet, forklarer han.

Uten dem stanser all trafikk
Det er ikke stille inne på sentralen, tvert imot. I det store rommet kan man høre flere telefoner som ringer og summingen av folk som prater sammen.

Det er en hektisk, men samtidig rolig atmosfære. En får inntrykk av at det er mye å gjøre, men at folk har full kontroll.

Sætermo tar noen skritt tilbake og peker

mot pultene innerst i lokalet. Hvert bord har egne skjermer og en rød alarmklokke plassert på toppen.

– Her sitter toglederne. De har ansvar for hver sin banestrekning og skal passe på at sikkerheten til enhver tid er ivaretatt, forteller han.

Det gjelder både togenes bevegelser, arbeid på jernbanen, hendelser og feil.

– Har vi ikke en togleder ved pulten, så kan det ikke kjøre tog på den strekningen, sier togdriftslederen.

Lang erfaring og gode rutiner
På hvert skift er det mellom 25 og 30 personer på jobb. De har ulike oppgaver fordelt på togledelse, kundeinformasjon, hendelseslogg som tar imot feilmeld- inger, elkraft som styrer strømmen på jernbanen og vaktledergruppen som styrer hvert skift.

Plutselig reagerer Sætermo på et signal fra vaktlederen. Hun har fått melding om et avvik og trenger et råd. Det viser seg at flere tog på Alnabru har fått rødt signal. De to snakker sammen i noen minutter før Stig kommer tilbake.

– Togekspeditøren på Alnabru har meldt ifra om at de ikke får stilt signaler. Nå skal vaktleder her gi beskjed og koordinere ut mot signalavdelingen, slik at de kan dra ut og rette feilen, forklarer han.

Slike hendelser er ikke uvanlig. På sentralen håndteres alt fra små avvik til store feil. Det aller meste er løst på noen minutter. Av og til tar det timer. I de verste tilfellene kan det oppstå kriser som varer i flere dager eller uker. På sentralen sitter det folk med mye erfaring og gode rutiner som vet hva de skal gjøre når det oppstår en feil.

Når folk ikke kommer seg hjem
I september 2022 ble togtrafikken på Østlandet rammet av en jordfeil på Oslo S. Feilen førte til store forsinkelser og innstillinger i trafikken. På perrongene stod det mange frustrerte passasjerer, folk som ikke kom seg tidsnok til jobb og skole. De ble anbefalt å ta alternativ transport og etter hvert ble det satt inn busser for tog.

Inne på trafikkstyringssentralen ble feilen raskt oppdaget. Vaktleder plukket da opp telefonen og ringte til signal- avdelingen for å varsle at de måtte gå i gang med feilsøking.

Det finnes to typer jordfeil: en «permanent» variant som er enklere å finne fordi det konstant går strøm til jord. Dermed er det lettere å måle seg frem til feilen.

Dette var imidlertid en feil som «kommer og går». Feilen kan vare så kort som noen sekunder og likevel stanse togtrafikken. Så kommer strømmen tilbake, før den kobles ut igjen. Det kan være svært vanskelig å drive feilrett­ing hvis situasjonen kun varer i noen sekunder – med ujevne mellomrom.

Måtte fjerne flere ruter
Det måtte tas grep for å forhindre at hele togtrafikken stoppet opp. Vaktleder satt da i gang et aksjonskort, som er en forhånds­bestemt plan for hvordan trafikken skal håndteres ved en feil på en bestemt strekning. Aksjonskortet er utarbeidet i samarbeid med tog­selskap­ene, som umiddelbart får beskjed. De informerer raskt både reisende og egne ansatte.

– Fordi feilen kom og gikk, fant vi frem et kort som reduserte antall togbevegelser i Oslo-området med rundt 30 prosent, forteller Sætermo.

Alle de ekstra rushtidsavgangene (innsats­togene) ble fjernet, det samme ble flere flytog og lokalruter.

– Det var helt nødvendig, for ved full produksjon ville det blitt for mange tilleggsforsinkelser. Dette gjorde at vi kom oss igjennom feilen uten full stans i trafikken. Det er vi glade for, forklarer togdriftslederen.

Stemningen i rommet blir annerledes når slike hendelser oppstår. Mange av de som jobber på sentralen tar selv toget. De vet hvordan det er å vente på forsinkede avganger eller buss for tog.

– Det gjør vondt for oss når det står frustrerte folk på plattformen uten at toget kommer. Derfor jobber vi hardt for å få tilbake ordinær trafikk så raskt vi kan, sier han.