Bane NOR: Historie, nåtid, fremtid og mål
Vi kommer fra et land delt av høye fjell og dalførene mellom dem. Vi kommer fra langstrakte belter av skog og innsjøer. Vi har en av verdens lengste kystlinjer, med fjordarmer og værutsatte knauser.
I tidligere tider var ofte havet raskeste vei mellom landsdelene. Til lands kunne vi gå eller reise med hest og kjerre. Da gikk turen fra en skysstasjon til neste, langs datidens hovedleder. Veiene var få og enkle, naturen uendelig.
Jernbanen bygger byer
Historien om jernbanen i Norge begynte med et spadestikk mellom Oslo og Eidsvoll for 172 år siden. I 1854 sto Hovedbanen ferdig, finansiert av engelsk og norsk privatkapital. Tre år senere ble det bestemt at staten selv skulle stå for utbyggingen av jernbanen. Det ble starten på en større satsing som pågikk frem til 1920årene.
Toget ble viktig for transport av folk mellom by og bygd. Jernbanen ble viktig for leveranser av gods og handelsvarer. Det åpnet opp for en helt ny mobilitet på kryss og tvers av landet. Norge var i endring. Fra det gamle bondesamfunnet gikk flyttestrømmen inn til industri arbeidsplasser i byene.
Rundt togstasjonene spiret og grodde det. Her vokste byenes sentrum frem. Hammerslag fra snekring av reisverk ble landets nye puls. Jobber ble skapt, hjem ble til, familier flyttet inn. Slik bidro toget til bygging av byer og tettsteder. Slik ble stasjonene motorer for byutvikling. Derfor sier vi at jernbanen bygger byer.
En tredjedel av landets utslipp kommer fra transportsektoren, og da særlig biltrafikken. I tillegg får vi mikroplast, svevestøv, salt- og kjemikaliebruk fra veiene.
Utslippene fra jernbanen er nær null.
Stolt fortid, stolt fremtid
Historien om toget er gammel, mens fortellingen om Bane NOR er av nyere dato. 1. januar 2017 overtok vi stafettpinnen fra Jernbaneverket som eier av infrastruktur og ansvarlig for drift, vedlikehold og modernisering av jernbanen. Våre oppdrag kommer fra Jernbanedirektoratet, og vi er heleide av Samferdselsdepartementet.
I 2022 feiret vi fem års jubileum som statlig foretak. Likevel kan vi spore vår historie tilbake til de som bygde jernbanen, den gangen redskapene var trillebår, hakke og dynamitt.
I dag har maskinene tatt over meste parten av jobben. Vi har gått fra å være rallare til ingeniører og dronepiloter. Vi planlegger arbeid i tredimensjonale simulatorer, og jobber for å redusere klimaavtrykket på anleggsplassene. Vår største styrke er likevel den samme som i rallarens dager; menneskene som jobber her. Vår samlede kompetanse og det store engasjementet for å gjøre jernbanen bedre. Derfor liker vi å si at jernbanen har en stolt fortid, og en stolt fremtid.
Vår tids store utfordring
I gamle dager var vi avhengig av toget for å utvikle landet. I dag har samfunnet andre utfordringer. Likevel er nåtidens behov for kollektive løsninger større enn noensinne. For de fleste reiser i Norge skjer med bil. Vi har 3,3 millioner av dem, og tallet er stigende. Varer fraktes stort sett på veiene av vogntog og trailere. Det er praktisk, raskt og enkelt – og denne trafikken er i vekst.
Men av hensyn til naturen kan vi ikke fortsette slik. En tredjedel av landets utslipp kommer fra transportsektoren, og da særlig biltrafikken. I tillegg får vi mikroplast, svevestøv, salt- og kjemikaliebruk fra veiene. Utslippene fra jernbanen er nær null.
Våre målsettinger
Vi må vedlikeholde den felles arven våre 4 200 kilometer med jernbanespor utgjør. Passasjerene skal få et mer driftssikkert og punktlig tilbud. Togene skal gå i rute. Derfor fornyer og moderniserer vi infrastrukturen i dag, for å gi reisende et bedre tilbud i morgen.
Det er viktig at vi bygger nytt. Vi har flere linjer der kapasiteten er sprengt, der det ikke er plass til flere tog. Grunnen er at hoveddelen av norsk jernbane har ett enkelt spor, mens trafikken er økende.
Skal vi styrke kapasiteten trengs det store investeringer. Vi jobber for at flere av oss skal kunne reise klimavennlig mellom våre byer og tettsteder. Vi jobber for at mer gods kan fraktes klimavennlig fra terminalene og ut i landet, eller eksporteres skinnelangs over landegrensene.
Bane NOR står ovenfor store utfordringer og oppgaver. De skal vi løse. Det fordrer god økonomisk styring. Det krever kostnadseffektive løsninger. Vi skal få mer samfunnsnyttig infrastruktur for hver krone. Vi skal få mer jernbane for pengene.
Når vi er mange som reiser med tog, sparer vi mye energi og store utslipp. I tillegg sparer vi natur og matjord – fordi jernbanen tar mindre plass enn veitrafikken. Derfor er satsing på jernbanen satsing på en bærekraftig fremtid. Derfor ønsker vi å se deg på våre stasjoner.
For når vi reiser på skinner, setter vi mindre spor.
Tjenester
Bane NOR har et stort samfunnsansvar: vi forvalter jernbanen på vegne av staten. Foretaket leverer ni hovedgrupper av tjenester, til alle deler av Norge. Dette gjør oss til en av landets største tjenesteleverandører.
Bane
Bane NOR har ansvar for
drift og vedlikehold av
jernbaneinfrastrukturen.
Vi vedlikeholder anleggene
som trengs for at tog
selskapene skal kunne
kjøre på skinnegangen.
Verksteder
Vi har 15 verksteder der
togselskapene får reparert
og vedlikeholdt lokomotiv
og vogner.
Togparkering
(hensetting)
Når togene ikke går,
må de parkeres på
egne plasser utenfor
det trafikkerte sporet.
Her får de også enkelt
vedlikehold, renhold
og varme.
Strømforsyning
Togene kjøres på grønn
energi som vi kjøper og
leverer. Vi handler også
strøm til eget bruk.
Trafikkstyring
Sentralene våre sørger for sikkerhet og
punktlighet. Når det oppstår feil, jobbes
det for å minimere antall forsinkelser og
innstilte avganger.
Kunde- og trafikkinfo
Smarte løsninger på skjerm
og enkelt språk, i app og over
høyttaleranlegg, sikrer god
informasjon til de reisende.
Stasjoner
Passasjerene skal oppleve det
som praktisk og hyggelig å
reise med tog. På stasjonene
er det blant annet venterom,
informasjon om togtrafikken
og parkeringsplass.
Ruteplan
Det kjører mange godstog,
persontog og arbeidstog
på jernbanen. Arbeidet med
ruteplan setter faste tids
punkter for kjøring av tog
mellom stasjonene.
Godsterminaler
På våre 15 terminaler kan
godstogselskapene laste og
losse varer fra sine kunder.
Frakten på skinner gir oss
klimavennlig transport.

Konsernledelsen
-
Henning Bråtebæk
Konstituert konsernsjef -
Sverre Kjenne
Konserndirektør for Drift og Teknologi -
Birger Steffensen
Fung. konserndirektør for Virksomhetsstyring -
Jon-Erik Lunøe
Konserndirektør for Eiendom -
Stine Undrum
Konserndirektør for Utbygging -
Henning Scheel
Konserndirektør for Kunde og Marked -
Torild Lid Uribarri
Konserndirektør for Kommunikasjon og Samfunnskontakt -
Karsten Boe
Konserndirektør for Sikkerhet og Kvalitet -
Beate Hamre Deck
Konserndirektør for HR og Organisasjon -
Hans Gunnar Dokken
Fungerende konserndirektør Spordrift
Styret
-
Cato Hellesjø
Styreleder -
Olaf Melbø
Nestleder -
Renate Larsen
Styremedlem -
Hildegunn Naas-Bibow
Styremedlem -
Baard Haugen
Styremedlem -
Adele Norman Pran
Styremedlem -
Eli Giske
Styremedlem -
Terje Wold
Styremedlem / ansattrepresentant -
Bente Langeland Roheim
Styremedlem / ansattrepresentant -
Lars Øyvind Sannes
Observatør / ansattrepresentant -
Morten Tannum
Observatør / ansattrepresentant -
Ola Rune Kleiven
Observatør / ansattrepresentant