Det er både lys og utslippskutt i enden av tunnelen

Har tatt et kvantesprang i 2022
Det ene prosjektet som ble tildelt støtte fra departementet er utbyggingen i Drammen. Det andre er et som om- handler utviklingen av dataverktøy for å kunne estimere og evaluere alternative tiltak og løsninger.

I utbyggingen av jernbane benyttes det ofte aggregater og fossildrevne kjøretøy. I arbeidet med Vestfoldbanen i Drammen bruker disse et sted mellom 200 000 og 250 000 liter med diesel per år. Overgangen til utslipppsfritt krever med andre ord vel så mye innsikt som innsats.

– Skiftet til miljøvennlig drift tar tid. Gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre maskiner som vi benytter, står for store utslipp av klimagasser. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at måten vi til nå har bygget på har hatt rom for forbedring. Spesielt når det kommer til byggemetoder og materialer, noe vi har tatt kvantesprang på i 2022, sier Stormo

For å teste ut løsninger som etter hvert skal bidra til utslippsfrie anleggsplasser, bevilget Samferdselsdepartementet midler til hele tolv pilotprosjekter i 2022. Seks prosjekter var i regi av Bane NOR. To av dem i Drammen.

– Prosjektene har alle et mål om å redusere klima- og miljøavtrykk i egen aktivitet. I tillegg gjennomføres et kunnskapsprogram med Nye Veier og Statens vegvesen, hvor vi sammen skal forsøke å finne hvilke tiltak som gir størst kutt, i kombinasjon med lønnsomhet og kostnadseffektivitet, sier Hanne Stormo, prosjektsjef i Bane NOR.

Hun har ansvar for utbygging av tolv kilo­meter dobbeltspor mellom Drammen og Kobbervikdalen, og er sterkt involvert i utviklingen som Bane NOR tar fatt på: Å bli en rollemodell for bærekraftig utvikling innen 2025. Skal vi nå det målet, har vi en stor jobb foran oss.

– For å få dette til, pleier jeg å si at vi må evne å gjøre det HMS-faget gjorde i sin tid; vi må gjøre bærekraft til en naturlig og integrert del av hverdagen.

Har tatt et kvantesprang i 2022
Det ene prosjektet som ble tildelt støtte fra departementet er utbyggingen i Drammen. Det andre er et som om- handler utviklingen av dataverktøy for å kunne estimere og evaluere alternative tiltak og løsninger.

I utbyggingen av jernbane benyttes det ofte aggregater og fossildrevne kjøretøy. I arbeidet med Vestfoldbanen i Drammen bruker disse et sted mellom 200 000 og 250 000 liter med diesel per år. Overgangen til utslipppsfritt krever med andre ord vel så mye innsikt som innsats.

– Skiftet til miljøvennlig drift tar tid. Gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre maskiner som vi benytter, står for store utslipp av klimagasser. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at måten vi til nå har bygget på har hatt rom for forbedring. Spesielt når det kommer til byggemetoder og materialer, noe vi har tatt kvantesprang på i 2022, sier Stormo.

Kutter ned på stål og betong
BREEAM Infrastructure er en inter­nasjonalt anerkjent miljøsertifisering. Drammenstunnelen bygges etter denne standarden og blir den første miljø- sertifiserte togtunnelen i landet. Nå er det bestemt at alle større utbyggingsprosjekt i Bane NOR skal ha BREEAM-sertifikat, slik at fremtidens krav og forventninger blir møtt.

– Ordningen tilbyr en bevisstgjøring og påminnelser i vårt daglige arbeid. Det er et nyttig verktøy for å tenke smart og samfunnsøkonomisk, sier Lise Backer, prosjektleder, og utdyper:

– I samarbeid med Veidekke har vi gjennom bruken av BREEAM evnet å bygge med betydelig mindre stål og betong, som står for en større miljøbelastning enn det mange kanskje skulle tro. Vi har også redusert bruken av sement.

Bygger tunnel i sand og grus
Drammenstunnelen skal stå ferdig i 2025. Den ligger sør for Drammen stasjon og er nærmere syv kilometer lang. Tunnelen består av 540 meter kulvert som går over i en 290 meter lang tunnel gjennom løsmasser, og seks kilometer bergtunnel. Arbeidet har pågått siden desember 2019.

– En kulvert er enkelt forklart en betongtunnel som bygges i en åpen byggegrop, som videre fylles over slik at det blir en nedgravd tunnel. Utgravingen av denne kulverten har foregått på inntil 21 meter under terrengnivå. Løsmasse- tunnelen bygges først og fremst for å ivareta nærmiljøet på Danvik, noe vi gjør gjennom grunnforsterkning: Først borres det hull ned i morenen (sand og grus). Deretter spyles det inn en blanding av vann og sement ved bruk av roterende dyser og høytrykk. Til slutt graves tunnelen ut i de nye og forsterkede løsmassene, sier Backer.

Kuttet 100 000 tonn CO₂I norsk kontekst er dette nybrottsarbeid. Ingen har tidligere bygget en løsmasse- tunnel i denne størrelsen, på denne måten. Sammen med flere andre tiltak har dette redusert utslippet av CO₂ med 100 000 tonn. Stormo og Backer håper flere henter inspirasjon til å gjøre det samme, både i og utenfor Bane NOR:

– Store mål er viktige, og jeg er stolt over arbeidet vårt i Drammenstunnelen. I fremtiden må det bli selvsagt å tenke gjenbruk, bærekraft, klima og samfunn. Og hvert lite steg som inspirerer og baner vei, hjelper miljøet og tar oss i riktig retning, avslutter Stormo.