Årsberetning

2022 var et begivenhetsrikt, men også krevende år for Bane NOR. Konsernet oppnådde fremgang på mange områder, allikevel preges året av en rekke alvorlige hendelser. Dette gjelder blant annet problemene relatert til åpning av Follobanen, domfellelsen i Høyesterett etter den tragiske ulykken på Filipstad i 2019, hendelsen med togstans i Romeriks­porten i desember og forsinkelser i ERTMS-programmet. I tillegg var punktligheten i 2022 på laveste nivå siden 2010. Styret og ledelsen i Bane NOR iverksetter en rekke tiltak for å forbedre måloppnåelsen i Bane NOR innen kjerneoppgavene sikker og effektiv togdrift og utbygging av jernbanenettet.

Punktligheten for persontog endte på 87,8 prosent i 2022, mens punktlig­heten for godstog ble 76,2 prosent. Til sammen­ligning var punktligheten i 2021 på 90,3 prosent for persontog og 79,9 prosent for godstog. Bane NORs ambisjon er at minst 90 prosent av person­togene og 80 prosent av godstog­ene skal være i rute. En av Bane NORs strategiske prioriteringer for 2023, er å gjennomføre tiltak som vil løfte punktligheten til forventet nivå.

Både domfellelsen i Høyesterett etter den tragiske ulykken på Filipstad i 2019 og hendelsen i Romeriksporten hvor et Vy-tog ble sittende fast i fire timer i tunnelen før det ble berget ut, er sterke påminnelser om at arbeidet med å styrke sikkerheten må ha prioritet. Pålegg og læring fra disse to hendelsene følges opp tett. Det er viktig for styret og ledelsen at Bane NOR har en sterk sikkerhetskultur.

Bane NOR skal i årene fremover bygge ut ERTMS (1) på hele jernbanenettet. Programmet skal gradvis ferdigstilles frem til 2034. Det har imidlertid oppstått forsinkelser på installering av ERTMS- utstyr ombord i togsett, blant annet på grunn av den globale forsyningskrisen som rammer IT-utstyr. I tillegg er det framdriftsutfordringer knyttet til utviklingen av det nye systemet for styring og overvåking av togtrafikken (TMS). Forsinkelsene medførte utsettelse av innføringen av ERTMS på Gjøvikbanen og Nordlandsbanen fra 2022 til henholdsvis 2023 og 2024. En revidert og kvalitetssikret fremdriftsplan for hele programmet vil bli offentliggjort i løpet av første halvdel av 2023. Styret og ledelsen følger opp programmet tett, og vil løpende vurdere ytterligere tiltak for å sikre fremdriften i prosjektet.

Som del av jernbanereformen, ble Spordrift AS i 2019 etablert som et datter­selskap av Bane NOR SF for å levere drift og vedlikeholdstjenester. Spordrift AS ble overdratt til Samferdselsdepartementet 1. januar 2021. Som varslet gjennom pressemelding den 19. desember 2022, ble det i foretaksmøte den 13. mars 2023 vedtatt at Spordrift AS og Bane NOR SF skal slås sammen. I foretaksprotokollen fremhever statsråden at Spordrift AS både har oppnådd vesentlige kostnadsbesparelser innenfor drift og vedlikehold av jernbanen, i tillegg til å ha identifisert ytterligere potensiale for effektivisering. Sammenslåingen gjennomføres i 2023, og det forventes at integrasjonen vil gi grunnlag for ytterligere utvikling av effektivitet innen drift og vedlikehold.

I 2022 fortsatte arbeidene med Bane NORs store investeringsportefølje. I løpet av året ble det investert 17,9 milliarder kroner i ny jernbane, derav flere store og komplekse infrastrukturprosjekter på Inter-City-satsningen.

Follobanen åpnet for trafikk 11. desember 2022, men måtte stenges igjen 19. desember grunnet problemer i høyspentanlegget. Etter omfattende utbedringer ble banene gjenåpnet 5. mars 2023. Styret har igangsatt en ekstern undersøkelse av Follobane-prosjektet med fokus på hendelsene som førte til stengingen i desember. Undersøkelsen vil bli utført av selskapet PwC og forventes ferdigstilt sommeren 2023. Styret og ledelsen vil sikre at forbedringer og læring som blir identifisert, følges opp i organisasjonen. Åpningen av Follo­banen gir et betydelig forbedret tilbud til de reisende, med halvert reisetid til 11 minutter mellom Ski og Oslo S. Med ferdigstillelse av arbeidene ved Oslo S sommeren 2023, muliggjør dette ytterligere tilbudsforbedring for de reisende.

På Østfoldbanen skal prosjektet Sandbukta-­Moss-Såstad, sammen med Follobanen, muliggjøre forbedret togtilbud med fire tog i timen i rush­tiden til Moss, i tillegg til kortere reisetid. På grunn av større utfordringer med grunnforhold og områdestabilitet i Moss sentrum vil ikke Sandbukta-Moss-Såstad kunne ferdigstilles innenfor vedtatte rammer. Sikkerhet har høyeste prioritet, og arbeidene i sentrum ble stanset i februar 2021. I 2022 ble byggearbeidet knyttet til Moss sentrum avbestilt fra entreprenør. Det ble etablert ny kontrakt­strategi og byggekonsept som ivaretar ny kunnskap om grunnforhold legger til grunn sikker anleggsgjennomføring. Forberedende arbeid til område­stabilitetstiltak ble også igangsatt. Forslag til nye rammer for prosjektet skal behandles i styret sommeren/ høsten 2023.

På Dovrebanen skal prosjektene Venjar-­Langset og Kleverud-Sørli-Åkersvika muliggjøre forbedret togtilbud i 2027 med to tog i timen til Hamar og kortere reisetid. Prosjektet Venjar-Langset ligger an til å åpne etter planen i oktober 2023. Kleverud-Sørli-Åkersvika hadde i 2022 oppstart på entreprisene for Hestnes­tunnelen og Tangenvika bru, og prosjekt­et er planlagt ferdigstilt i 2027.

På Vestfoldbanen skal prosjektene Drammen-­Kobbervikdalen og Nykirke-­Barkåker muliggjøre forbedret togtilbud i 2025 med fire tog i timen til Tønsberg og kortere reisetid. For begge prosjekter har det vært stor aktivitet i 2022, og begge har god fremdrift.

(1) ERTMS: European Rail Traffic Management System er et standardisert system i Europa for digitalisert signal- og trafikkstyring for jernbanen. Systemet skal erstatte dagens signalanlegg, som i de fleste anlegg har utdatert teknologi

Bane NOR SF er et statsforetak som drifter, vedlikeholder og bygger ut statens jernbaneinfrastruktur med tilhørende anlegg. Per 31. desember 2022 består konsernet av Bane NOR SF og Bane NOR Eiendom AS med datterselskaper.

Bane NOR skal være en fremtidsrettet samfunnsaktør som leverer en velfungerende, pålitelig og sikker infrastruktur for togdrift, der utvikling av banestrekninger, stasjoner, knutepunkter og gods­terminaler legger til rette for trafikkvekst på jernbanen. Trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet er også foretakets ansvar. Dette omfatter kapasitetsfordeling, rute­planlegging og operativ trafikk­styring. Foretaket skal bidra til at verdien av jernbaneinfrastrukturen opprettholdes og videreutvikles, samt at den utnyttes best mulig.

Knutepunktutvikling innebærer tilrettelegging for sømløse reiser og fortetting rundt togstasjoner gjennom å bygge attraktive næringsbygg og boliger og legge til rette for relevante tjeneste­tilbud. De reisende skal tilbys gode fasiliteter på stasjonene som øker jernbanens konkurransekraft. Bane NOR tilbyr videre togselskapene funksjonelle og moderne verksteder, terminaler og driftsbygg. Kommersielle eiendommer utvikles i all hovedsak for salg i markedet.

Bane NORs hovedkontor ligger i Oslo.

Konsernets samlede driftsinntekter i 2022 utgjorde 15 793 MNOK (2021: 14 299 MNOK). Konsernets årsresultat ble på 573 MNOK (2021: 363 MNOK).

Driftsinntektene økte med 1 494 MNOK fra 2021 til 2022. Inntektsført vederlag fra Jernbanedirektoratet var 5 317 MNOK (2021: 5 455 MNOK). Kompensasjon for slit og elde (utsatt inntektsføring av tilskudd) utgjorde 5 405 MNOK (2021: 5 498 MNOK). Andre drifts­inntekter utgjorde 5 071 MNOK (2021: 3 346 MNOK), og bestod i hovedsak av kjørevegsavgifter, energiinntekter for salg av kjørestrøm til togselskaper, samt leieinntekt fra fast eiendom og øvrige leieinntekter. Økningen skyldes i stor grad eksterne rammebetingelser med energikrise og krig i Ukraina. Bane NOR er dog lite eksponert mot sving­ninger i energiprisene, da innkjøp av energi er sikret gjennom terminkontrakter, og salg av energi for togfremføring er sikret mot togselskapene. Samlede driftskostnader i 2022 var 9 476 MNOK (2021: 8 397 MNOK). I 2022 var det en betydelig økning i varekostnader, energi og diesel, som i sum utgjorde i underkant av 700 MNOK av kostnadsøkningen.

Avskrivninger og nedskrivninger i 2022 var 5 888 MNOK (2021: 5 968 MNOK).

Årets finansinntekter på 322 MNOK (2021: 98 MNOK) bestod hovedsakelig av renteinntekter på bankinnskudd. Av finanskostnader på 202 MNOK (2021: 138 MNOK), utgjorde renter på lån tatt opp av Bane NOR Eiendom 111 MNOK, mot 85 MNOK i 2021.

Ordinært resultat før skatt (EBT) utgjorde 647 MNOK (2021: 449 MNOK). Resultat etter skatt ble 573 MNOK (2021: 363 MNOK). For morselskapet Bane NOR SF er årsresultatet 516 MNOK (2021: 13 MNOK). Her inngår en finans­inntekt bestående av utbytte fra Bane NOR Eiendom AS på 50 MNOK.

Bane NORs investeringer består i hoved­sak av utbygging og fornyelser av jernbaneinfrastrukturen. Investeringene aktiveres i foretakets balanse. Totale investeringer i 2022 var 21 620 MNOK (2021: 19 418 MNOK).

Konsernets egenkapital per 31. desember 2022 var 12 866 MNOK. Foretakets kapitalstruktur er en følge av finansieringsmodellen staten har valgt for selskapet.

Konsernets kontantbeholdning per 31. desember 2022 var 3 816 MNOK. I tillegg hadde konsernet 2 127 MNOK i markedsbaserte finansielle instrumenter. Konsernet hadde ved utgangen av året en rentebærende gjeld på 6 733 MNOK (2021: 5 344 MNOK), knyttet til Bane NOR Eiendom AS. Kontanter og bankinnskudd i balansen var i hovedsak bokført hos Bane NOR SF, som i tillegg har 500 MNOK i ubenyttet driftskreditt hos Norges Bank.

I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3a bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Årsregn­skapet for 2022 er utarbeidet i samsvar med dette.

Styret foreslår overfor foretaksmøtet følgende disponering av årets resultat på 516 MNOK for Bane NOR SF:

Foreslått utbytte: 50 MNOK

Til annen egenkapital: 466 MNOK

Bane NOR forvalter kritisk nasjonal infrastruktur. Styret legger stor vekt på sikker drift og at beredskapen for håndtering av ulykker er høy. Foretakets historisk høye investeringsprogram innebærer også risiko forbundet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på anleggs­plassene, og dermed foretakets ansvar om å verne arbeidstakere mot farer i henhold til byggherreforskriften. Disse forholdene gjør at kravene til risiko­styring og beredskap er spesielt høye. Prioriteringen av tiltak er risiko­baserte, og i risikoanalysen inngår blant annet strekningsanalyser, tilstands­vurderinger og rasfare-kartlegginger.

Ledelsens årlige gjennomgang av sikkerhets­arbeidet, jfr. Sikringsforskriften § 4-3, viser at sikkerhets- og kvalitetsarbeidet utvikler seg i riktig retning. Arbeidet gjøres systematisk, risikobasert og med vekt på forebyggende tiltak. Metoder og krav på konsernnivå er etablert og utvikles basert på de erfaringer organisasjonen fortløpende tilegner seg. Sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess som involverer hele organisasjonen.

I 2022 ble det gjennomført en moden­hetsevaluering av sikkerhetsarbeidet i alle operative enheter. Både på konsernnivå og i evaluerte enheter arbeides det nå i henhold til forbedrings­programmer som er etablert for å bedre sikkerhets­kulturen ytterligere. I løpet av 2022 startet arbeidet med å utvikle et mer prosessbasert og brukervennlig styringssystem. Dette arbeidet fortsetter inn i 2023.

Det arbeides videre kontinuerlig med kulturbyggene aktiviteter både internt og eksternt. Eksternt rettes arbeidet spesielt mot passering på planoverganger og mot å forhindre at personer beveger seg inn på jernbanens områder, som er forbudt for allmenn ferdsel. Internt jobbes det med at ansatte skal fortsette å varsle om farlige forhold og nesten-ulykker, samt avvik fra regler og krav.

Bane NOR har et mål om at det ikke skal forkomme dødsfall eller ulykker med alvorlig personskade som følge av virksom­heten. Overordnet risikobilde, som er en samlet vurdering av konsernets ti høyeste sikkerhetsrisikoer, har vist en positiv utvikling siden 2018. Dessverre har imidlertid antall hendelser på planoverganger og i sporet gått opp i 2022. Sikring og sanering av planover­ganger har derfor vært et prioritert innsatsområde gjennom fjoråret.

Etter Filipstadulykken i 2019, hvor én person omkom og to ble alvorlig skadd, ble Bane NOR i 2022 dømt for uaktsomt å ha forvoldt død og kroppsskade, samt for brudd på forskrift for sikkerhets­styring av jernbanevirksomhet. Bane NOR har i etterkant av ulykken iverksatt en rekke spesifikke tiltak for å forhindre at lignende skjer igjen, herunder en ti-punkts tiltaksplan for å løfte sikkerhets­arbeidet i konsernet. Dette er arbeid som også videreføres i 2023.

I 2022 inntraff det én dødsulykke da en person ble påkjørt av toget. Det forekom i tillegg to alvorlige person­skader; én strømgjennomgangsulykke og én påkjørsel ved en av våre terminaler. Begge personskadene gjaldt ansatte hos tredjepart.

Skadefrekvensen for egne ansatte holdt seg på et stabilt lavt nivå gjennom 2022 (H1(2) = 0,7 og H2(3) = 1,1). For entreprenører er det en svak økning i H1-verdien til 5,2, men en stabil H2-verdi på 12,4. Dette er høyere enn målene som ble satt for 2022, og vil være fokusområde i 2023 for å få ned skadestatistikken.

Bane NOR arbeider systematisk med å utforme og forbedre arbeidsforholdene for å unngå arbeidsulykker, arbeidsrelaterte sykdommer og sykdommer på grunn av fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Gjennomsnittlig sykefravær i 2022 var imidlertid 5,2 prosent (opp 1,1 prosentpoeng fra 2021).

(2) Antall arbeidsrelaterte personskader med fravær pr million arbeidstimer.
(3) Antall arbeidsrelaterte personskader pr million arbeidstimer.

Bane NOR har en finansieringsmodell som innebærer at størstedelen av selskapets årlige kapitalbehov bevilges over statsbudsjettet. Tilgangen på likviditet for den delen av virksomheten som er basert på avtaler med Jernbane­direkto­ratet, bestemmes i all hovedsak av bevilgningene fra staten. Likviditeten i underkonsernet Bane NOR Eiendom AS, som utgjør det vesentligste av den kommersielle delen av konsernet, er sikret gjennom ubenyttede midler på langsiktig kredittfasilitet og kortsiktige trekkrettigheter. Foretakets finansierings- og likviditetsrisiko ansees som lav.

Det er knyttet risiko til oppnåelsen av målene for tilgjengelighet av infrastrukturen. Foretakets mål forutsetter at bevilgninger til vedlikehold sikrer at fornyelsesbehovet ikke fortsetter å øke. Dersom midler til fornyelse av jernbaneinfrastrukturen ikke økes, vil et stadig økende vedlikeholds- og fornyelses­behov gi økte kostnader på sikt og en mindre tilgjengelig infrastruktur som følge av flere feil. Anlegg som allerede har passert teknisk levetid krever økt vedlikehold for å opprettholde tiltenkt funksjon. Infrastruktur med høyt fornyelsesbehov har flere feil og skaper flere uforutsette driftsforstyrrelser. Resultatet er at antall feil som skaper driftsforstyrrelser øker, det blir flere saktekjøringer, flere forsinkelsestimer og dårligere punktlighet. Dette vil påvirke mulighetene til å oppnå fastsatte mål for punktlighet og regularitet.

Det er økonomisk risiko i Bane NORs prosjektportefølje. Særlig de store utbyggingsprosjektene er komplekse, med stor avhengighet av eksterne aktører og krevende gjennomføring, og i mange tilfeller med utfordrende grunnforhold. Det arbeides målrettet med å få bedre grunnlag for investeringsbeslutninger og med risiko- og økonomistyringen i prosjektene for å styrke kontrollen på risiko og at tilhørende tiltak blir implementert. Det er viktig at Bane NOR kommer inn i planleggingen av nye utbyggings­prosjekter på et tidlig tidspunkt, før konsept­utredninger foretas, slik at foretaket i større grad kan håndtere projektrisiko.

Koronapandemien ga økt risiko for merkostnader og forsinkelser i fremdrift for deler av prosjektporteføljen, blant annet på grunn av innreiserestriksjoner for utenlandske arbeidere. I 2022 ble denne risikoen redusert etter at verdenssamfunnet i stor grad åpnet opp igjen. Krigen i Ukraina og høye energipriser har bidratt til stor usikkerhet rundt kostnad­ene i entreprenørmarkedet.

Prosjektet for signal og trafikkstyring, ERTMS, har betydelig risiko. Prosjektet innebærer et vesentlig element av utvikling av nye tekniske løsninger og har høy kompleksitet og en rekke avhengigheter mellom delprosjektene og mot andre prosjekter og aktiviteter innen jernbanesektoren. Det gjelder blant annet trafikk­selskaper og eiere av tog. Gjennom­føringen krever godt samarbeid med disse aktørene, så vel som med leverandørene til programmet.

Bane NOR har i all hovedsak inntekter i NOK, samtidig som foretaket har noen utbetalinger i euro til hovedleverandører på prosjektet Follobanen. Det er imidlertid avtalefestet med Jernbanedirektoratet at Bane NOR ikke skal bære valutarisikoen verken for dette prosjektet eller ERTMS-programmet, fordi kostnadsrammen ble fastsatt før 1. januar 2017. Bane NOR bærer selv valutarisiko knyttet til andre prosjekter, men eksponeringen er begrenset i forhold til den totale andelen av Bane NORs prosjektportefølje. Flere prosjekter er valutasikret for å ytterligere redusere konsernets totale valutaeksponering.

Gjennom underkonsernet Bane NOR Eiendom AS, er Bane NOR-konsernet eksponert for renterisiko. Rentesikringsavtaler benyttes for å redusere rente­risikoen i konsernet.

Bane NOR har sikret innkjøp av energi gjennom terminkontrakter. Samtidig er salg av energi for togfremføring sikret mot togselskapene. Dette gjør at Bane NOR er lite eksponert for svingninger i energiprisene.

Bane NOR følger statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, og foretaket legger til grunn «Norsk anbefal­ing for eierstyring og selskapsledelse» (www.nues.no), så langt det passer.

Styret har det overordnede ansvaret for foretaksstyringen i Bane NOR, og har fastsatt policy for eierstyring og foretaksledelse. Policy for eierstyring og foretaksledelse er en del av Bane NORs styrende dokumenter. Det skal gjøre konsernet i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag ved å klargjøre rollefordeling mellom eier, styret og administrasjonen, samt etablere rammer for hvordan konsernet ledes og styres.

For nærmere redegjørelse om foretaksstyring, vises det til styrets redegjørelse for eierstyring og foretaksledelse i Bane NOR, tatt inn som eget avsnitt i års­rapporten og publisert på www.banenor.no under fanen Investor Relations.

Bane NOR har tegnet styreansvars­forsikring for konsernet og datter­selskaper. Forsikringen omfatter styret og daglig leders personlige rettslige erstatningsansvar for ren formueskade forårsaket i utførelsen av vervene.

Bane NORs samfunnsoppdrag og rolle
Bane NORs bærekraftsarbeid reflekterer statens mål om en bærekraftig utvikling innen konsernets kjerneoppgaver.

Ambisjoner, mål og strategier
Bane NORs overordnede bærekraftsfokus i 2022, var å bidra til en økt oppslutning om jernbanen, slik at flere vil ta mer tog. Ambisjonen for arbeidet er reflektert i Bane NORs visjon «Mer på skinner setter mindre spor,» og springer ut av jern­banens miljøfortrinn og virksomhetens bidrag til et mer bærekraftig samfunn. Å flytte mer transport over på jernbane vil gjøre transportsektoren mer bærekraftig, da jernbanen bruker mindre energi og areal og har lavere karbonfotavtrykk i forhold til kapasitet enn andre transportmidler. Jernbanen er dermed en del av svaret på en av verdens største utfordringer.

Bane NORs veikart for bærekraft er konsernets plan for å realisere strategi og mål for bærekraft. Veikartet er strukturert rundt de temaene som er vurdert som mest vesentlige for Bane NOR:

• Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn
• Sikre punktlighet og forutsigbarhet
• Styrke knutepunktutvikling og sømløs reise

I tillegg til de prioriterte temaene, er ytterlige syv tema definert som vesentlige. De øvrige temaene og mål­ene som er beskrevet i veikartet, bidrar på ulike vis til at jernbanen «setter mindre spor».

En komplett oversikt som viser samtlige vesentlige tema, mål og KPIer, inntas i Bane NORs separate bærekraftrapport for 2022.

Det er i løpet av året lagt ned et betyde­lig arbeid i å øke dekningsgraden for klimaregnskapet, noe som kan gi et bilde av en økning i Bane NORs totale direkte og indirekte CO₂-utslipp for 2022. Målingen for 2022 viser et utslipp på 1 129 583 tonn CO₂, Dette gir et mer nøyaktig utgangspunkt for reell vurdering av måloppnåelse de kommende årene.

Antall miljøskader i 2022 viser en ned­gang fra 2021. Tilsvarende gjelder elektrisitets­bruk både per tog- og kvadrat­kilometer.

Klima, miljø og naturmangfold
Det er igangsatt et løft for å øke dekningsgraden for Bane NORs klimaregnskap i tråd med forventningene i statens eierskapsmelding. Bane NOR har utarbeidet klimagassregnskap i tråd med standarden «Greenhouse Gas Protocol» vedlagt årsrapporten i kap. 6. Fokus i 2023 er på å etablere et utgangspunkt i faktisk situasjon i 2019 og å utarbeide klima­regnskap fra 2019-2021 ved hjelp av samme metode, slik at utviklingen over tid kan måles. I 2022 ble det besluttet at Bane NOR skal sertifisere alle store utbyggingsprosjekter med BREEAM Infra­structure. Erfaringer fra gjennomførte BREEAM Infrastructure prosjekter i Norge viser at bruk av ordningen fører til lavere kostnader og betydelige klima- og miljø­gevinster gjennom utslipps­reduksjon, smart materialbruk og massehåndtering.

Ansvarlig virksomhet, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Bane NOR arbeider for å fremme like­stilling og mangfold, samt hindre all form for diskriminering og trakassering. Dette er tydeliggjort i Bane NORs verdier og styrende dokumenter, og vektlegges ved gjennomføring av aktiviteter som ledertrening, rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, samt ved å etterstrebe like utviklingsmuligheter for alle. Gjennom tydelige retningslinjer, forebyggende arbeid og god oppfølging av varsler, ønsker konsernet å hindre trakassering og uønsket adferd blant både fast ansatte og innleide. Temaet mangfold er inkludert i den årlige medarbeiderundersøkelsen, og alle medarbeidere gjennom­fører årlig e-læring om etikk og samfunnsansvar, der mangfold frem­heves. I Bane NORs lederprogrammer er kultur og verdier sentrale tema.

I henhold til den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26, redegjør Bane NOR for hvordan det jobbes aktivt for likestilling og ikke-diskriminering i egen redegjørelse, som publisert på www.banenor.no under fanen Investor Relations. Dette gjelder både hvordan de eventuelle likstillingsutfordringer som finnes i virksomheten kan avdekkes, faktisk tilstand rundt kjønnslikestilling, og hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Total kvinneandel blant de ansatte, samt kvinner i ledende stillinger, er stabil, sammenlignet med foregående år. Tilsvarende gjelder lønnsnivå for kvinner versus menn.

I forbindelse med koronapandemien er det gjennomført regelmessige risiko­vurderinger for smittevern og innførte smittevernstiltak, herunder opplæring i smittevern for alle ansatte. Det er i tillegg gjennomført risikovurdering for arbeid hjemmefra med påfølgende tiltak for å ivareta arbeidsmiljø. Jevnlige pulsunder­søkelser har gjort det mulig med målrettede tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for med­arbeiderne. Fleksibiliteten til å arbeide hjemmefra under pandemien er videreført og formalisert i henhold til HMS-regelverket. Bane NOR praktiserer fleksibilitet med kontoret som kjerne, og har inngått avtale med ansatte som arbeider hjemmefra. Kompetanse er et høyt prioritert område, og Bane NOR har blant annet representanter i styrene for Opplæringskontoret for jernbanefag og Konnekt (nasjonalt kompetanse­senter for samferdsel, etablert av Jernbanedirektoratet). Bane NOR har et helhetlig HCM-system, hvor medarbeider­utvikling er en sentral del. I 2022 er det etablert nettverk av ambassa­dører for den digitale sikkerheten, som støtter organisasjonen og styrker kunnskap om mulige digitale angrep mot Bane NOR. Videre utvikling av HCM-system, hvor analyse, dashbord for ledere, samt pålagt bruk av utviklingsplan, er tiltak som utgjør en viktig del av medarbeideres digitale hverdag.

For nærmere om Bane NORs arbeid med menneskerettigheter og aktsomhets­vurderinger i henhold til åpenhetsloven, vises det til redegjørelsen for aktsomhets­vurderinger i Bane NOR, som publisert på www.banenor.no under fanen Investor Relations.

Forskning og innovasjon
Arbeidet med forskning og utvikling i Bane NOR skal sikre god kompetanse og fremtidsrettede teknologiske løsninger. Arbeidet skal understøtte målsetningene om effektiv og sikker trafikkavvikling med høy punktlighet og forutsigbarhet. Bane NOR utfører ofte forsknings- og utviklingsaktiviteter sammen med partnerne, slik som andre infrastrukturforvaltere (f.eks. Statens Vegvesen, Nye Veier, Statnett), forskningsorganisasjoner (f.eks. SINTEF, NGI, Ruralis) eller universiteter (f.eks. NTNU, UiO, OsloMet).

Bane NOR har i 2021 og 2022 inngått nye avtaler med Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Avtal­ene er viktige premisser for Bane NORs strategiske mål om mer jern­bane for pengene og reduserte utbyggings­kostnader. Det nye rammeverket gir økt handlingsrom, finansiell fleksibilitet og forutsigbar finansiering. Foretaket gjennomfører utviklingsarbeid innenfor portefølje- og eierstyring for å kunne levere på de nye rammebetingelsene. Utviklingsarbeidet omfatter en rekke tiltak for utvikling og implementering av det nye rammeverket, slik at Bane NOR kan levere på forventningene. Styret og ledelsen prioriterer også forbedringer i den helhetlig risiko- og prosjektstyringen av de større prosjektene.

Styret og ledelsen i Bane NOR vil følge opp sammenslåingen med Spordrift tett for å sikre realisering av bedre drift og mer vedlikehold for pengene, som igjen bidrar til bedre oppetid i infrastrukturen.

Bane NOR jobber målrettet for å oppnå punktlighet på forventet 90 prosent i året som kommer. Styret vil fremover ha økt fokus på stabil drift og togframføring, og at tiltakene som skal bidra til dette gir ønsket effekt.

Bane NORs bærekraftsatsing i 2023 har som overordnet mål å operasjonalisere statens forventninger som er tydeliggjort i statens eierskapsmelding 2022 – 2023. Dette innebærer blant annet gjennomføring av fornyet interessent- og vesentlighetsanalyse innenfor samtlige bærekrafttema. Internkontroll for ikke-finansielle forhold skal styrkes, og bærekraft blir integrert i konsernstrategi, forretningsdrift og risikooppfølging.

Føringene for rammene for jern­banen blir lagt i arbeidet med Nasjonal transport­plan for perioden 2025-2036 Bane NOR er deltager i dette arbeidet som ledes av Samferdselsdeparte­mentet, og vil pågå hele 2023. Bane NOR foreslår å prioritere økt satsing på drift og vedlikehold av eksisterende jernbane­nett, foran igangsettelse av investeringer rettet mot økt kapasitet. Dette er en viktig forutsetning for å sikre mer stabil drift og togfremføring.

Styret i Bane NOR legger vekt på å sikre foretaket forutsigbarhet og rammebetingelser som gir grunnlag for god utvikling og drift av norsk jernbane­infrastruktur. Arbeidet med å sikre at jernbanen bygges, driftes og vedlike­holdes så målrettet, sikkert og kostnadseffektivt som mulig, vil bli videreført med full styrke fremover.

Oslo, 22. mars 2023