Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn

Jernbanen har i mange år vært ansett som en miljøvennlig transportform, men det har ikke blitt investert i metoder eller analyser for å dokumentere denne sannheten. I en tid der alternative transportformer blir elektrifisert og det utvikles nye, innovative transportløsninger, er det viktig å verifisere når og hvordan jernbanen fortsatt har et fortrinn. Vi trenger mer kunnskap om jernbanens andel av/bidrag til nasjonale og globale fotavtrykk/utslipp. Samtidig må jernbanens kapasitet og muligheter utvikles videre og utnyttes maksimalt for å oppnå best mulig effekt per investerte krone. Til sammen vil dette både styrke miljøfortrinnene og gjøre dem mer synlige og anerkjente.

2021

-47 Vekst passasjerkilometer (%)*

6,5 Vekst transportmengde godstog (%)*

9 004 Brutto tonnkilometer godstog (mill.)

2020

3,4 Vekst passasjerkilometer (%)*

-1,2 Vekst transportmengde godstog (%)*

8 043 Brutto tonnkilometer godstog (mill.)

Det er ett års etterslep på disse tallene fra SSB, så disse tallene er fra henholdsvis 2020 og 2019.

Jernbanen er viktig for å transportere mange mennesker effektivt og sikkert mellom, og innad i, bynære strøk. Den er også viktig for transport av store godsmengder over lange avstander. Jernbanen er en tilnærmet nullutslippsløsning, er areal- og energieffektiv og vil være det i overskuelig framtid. Å velge toget i stedet for andre transportformer vil derfor gi stor bærekraftig effekt for samfunnet.

Det betyr ikke at vi ikke jobber med å redusere egne avtrykk. Men siden det allerede er investert store ressurser i å bygge jernbane, vil vi få størst effekt med optimal utnyttelse av de investeringene som allerede er gjort.

Utslipp fra dieseltog representerer i dag henholdsvis kun 0,1 prosent og 0,3 prosent av Norges og transportsektorens samlede klimautslipp. Disse utslippene er i 2021 redusert ytterligere gjennom innfasing av tog som kan skifte mellom elektrisitet og batterikapasitet (bimodale tog), samt elektrifisering av Trønderbanen. Veksten i togtrafikken de neste årene kommer i tillegg nesten utelukkende fra elektrifiserte togstrekninger. Jernbanen sto i 2020 for henholdsvis 3,2 prosent og 8,9 prosent av person- og godstransporten innenlands, beregnet fra andel person- og tonnkilometer (kilde: SSB).

Lang levetid på anlegg og kjøretøy gjør ressursbruken forbundet med bygging lav i et livsløpsperspektiv. Dette, i tillegg til relativt lav støybelastning, marginale partikkelutslipp, ingen eksos og svevestøv, er også viktige forhold som tilsier at jernbanen forblir en framtidsrettet transportform.

Vi i Bane NOR anerkjenner samtidig at dagens klimapolitikk og samfunnets trender kan utfordre jernbanens posisjon som den overlegent mest klimavennlige transportformen framover. Derfor er det viktig for oss å dokumentere når og hvordan jernbanen fortsatt har et fortrinn. Selv om bilparken blir mer elektrifisert, vil kollektivtrafikk fortsatt spare samfunnet for areal benyttet til oppbevaring av bilen, redusere kø og ulykker, redusere ressurser knyttet til produksjon og redusere mikroplast fra dekk. Vi trenger mer kunnskap for å kunne synliggjøre jernbanens andel av/bidrag til nasjonale og globale fotavtrykk/utslipp.

Vi har satt oss konkrete mål for hvordan jernbanen kan bli enda mer klima- og miljøvennlig og jobber systematisk for å nå disse. Dette kan du lese om i delen «Redusere vårt klima- og miljøfotavtrykk».

Samtidig må jernbanens kapasitet og muligheter utvikles videre og utnyttes maksimalt for å oppnå best mulig effekt per investerte krone, og på den måte vise at jernbanens miljøfortrinn vil bestå både ved inngangen til og etter det grønne skiftet. Til sammen vil dette styrke miljøfortrinnene og gjøre dem mer synlige og anerkjente.

Å velge toget i stedet for andre transportformer vil derfor gi stor bærekraftig effekt for samfunnet.

Åpnet Kongshavntunnelen, første steg for Follobanen

Åpnet Kongshavntunnelen, første steg for Follobanen

I desember 2022 åpner Bane NOR Follobanen, som både vil halvere kjøretiden mellom Oslo S og Ski og muliggjøre høyere frekvens. Follobanen løfter hele regionen sørøst for Oslo. Flere og hurtigere tog gir raskere og mer stabil jobbreise. Toget knytter bo- og arbeidsområdene godt sammen og gjør Follo og Østfold enda mer attraktivt. Ski blir like sentralt som Røa i Oslo om vi ser på reisetid til og fra Oslo S.

Follobanens innfasing er delt i to trinn. Det første trinnet ble innfaset i 2021, da Kongshavntunnelen åpnet. Selv om tilbudsøkningen kommer i 2022 når Blixtunnelen åpner, er innfasing av trinn 1 et viktig steg.

Foto: Einar Aslaksen

Økt kapasitetsutnyttelse gir mer miljøvennlig jernbane

Jernbaneutbygging er kostbart, og det bidrar til klimautslipp og arealbeslag. Den mest miljøvennlige jernbanen er derfor den vi allerede har, og å vedlikeholde og fornye det som allerede er bygget. Bane NOR gjennomfører og planlegger løpende tiltak som øker kvaliteten og bruksverdien for de eksisterende jernbanestrekningene. Eksempler er nye og forlengede kryssingsspor som bidrar til at flere tog kan trafikkere en strekning samtidig. Andre kapasitetsøkende tiltak er etablering av nye hensettingsområder (togparkering), utvidelse av terminaler, forlengelse av plattformer og fornyelse av energiforsyning, styrings- og signalanlegg. Samlet reduserer dette utbyggingskostnadene og øker lønnsomheten, i tillegg til at det gir et godt bidrag til jernbanens miljø- og klimaregnskap.

Bane NOR gjennomfører og planlegger løpende tiltak som øker kvaliteten og bruksverdien for de eksisterende jernbanestrekningene.

Miljøtilpasse og bedre tilbudet for de reisende

I løpet av koronapandemien har myndighetene satt i verk sterke inngripende tiltak som har begrenset mobiliteten i samfunnet. Det har hatt en omfattende konsekvens for totalmarkedet for transport og ført til sterk nedgang i antall persontogreiser. Det skyldes både at totalmarkedet er redusert, men også at forbrukere har valgt bilen i større grad for å begrense kontakt med andre. Markedet vil også bli varig påvirket av pandemien. Å bidra til å ta igjen det som er tapt i løpet av pandemien er viktig for Bane NORs virksomhet fremover. Det vil vi gjøre ved å bidra gjennom våre leveranser, slik at det togproduktet persontogselskapene leverer har enda høyere kvalitet etter pandemien enn det hadde før.

Ny tunnel Bergen-Arna tatt i bruk som første steg i forbedret lokaltog Bergen

Ny tunnel Bergen-Arna tatt i bruk som første steg i forbedret lokaltog Bergen

Strekningen mellom Arna og Bergen er svært tett trafikkert. Dagens enkeltspor har for dårlig kapasitet, og bygging av dobbeltspor på strekningen vil gi mulighet for et bedre og mer robust persontrafikktilbud med høyere frekvens og økt hastighet. Størstedelen av strekningen Arna-Bergen går i tunnel gjennom fjellet Ulriken. Bane NOR åpnet i desember 2020 den første delen av det som skal bli nytt dobbeltspor gjennom fjellet.

Samtidig som den nye tunnelen gjennom Ulriken åpnet, startet det nye togselskapet Vy tog Vest sin trafikk etter å ha vunnet anbudet om trafikkpakke 3 (Bergensbanen og lokaltog Bergen). Togselskapet har som mål å øke kvaliteten på togreiser på Bergensbanen og skape sterk vekst i antall reisende. I desember 2021 fikk selskapet tildelt ruter som dobler antallet dagtog på Bergensbanen og øker frekvensen på Vossebanen betydelig. På grunn av nye inngripende tiltak fra myndighetene som følge av koronapandemien ble mye av denne trafikken innstilt. Bane NOR er klare for å starte opp denne trafikken igjen etter at pandemien er over og bidra til å skape vekst i trafikken på Bergensbanen og Vossebanen.

Foto: Øystein Grue, Bane NOR

Miljøtilpasset og bedret tilbud til det profesjonelle godsmarkedet

Miljøansvarlige bedrifter verdsetter miljøtilpassede transporttjenester, og de store godsaktørene har vist hvordan miljøhensyn kan øke deres lønnsomhet og være et konkurransefortrinn. Vi jobber derfor med å måle og dokumentere våre klima- og miljøfotavtrykk til bruk i godsoperatørenes miljøkommunikasjon, tilby elektrifiserte tjenester, samt utvikle miljøeffektive løsninger for våre terminaler.

Fra 2020 til 2021 økte godstransporten på bane med hele tolv prosent, fordi stadig flere flyttet gods fra vei til skinner. Flere strekninger på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge har hatt en enda større vekst, herunder Østfoldbanen som hadde en oppgang på hele 28 prosent. Det jobbes for at stadig mer av transporten i Norge kan flyttes over fra veiene til jernbanen. Økningen på jernbanen er stor, og etterspørselen er enda større. Derfor initierer Bane NOR flere tiltak som styrker kapasiteten på jernbanenettet, som flere og lengre kryssingsspor og en opprustning og effektivisering av terminalene. Mer gods på bane betyr mer miljø- og klimavennlig varetransport. Ett eneste godstog med containere kan erstatte rundt 30 trailere på veiene.

28% Vekst i godstransport på Østfoldbanen fra 2020 til 2021

Bygget Bane NORs første utslippsfrie terminal på Ganddal

Bygget Bane NORs første utslippsfrie terminal på Ganddal

Et eksempel på en miljøeffektiv løsning det er jobbet lenge med i 2021, og som tas i bruk i 2022, er Bane NORs første utslippsfrie godsterminal på Ganddal i Sandnes. Alt av last og losseutstyr går over fra fossilt drivstoff til elektrisk drift. Opplading og hurtiglading av slikt utstyr krever mye effekt for å få en mest mulig effektiv arbeidshverdag. Løsningen er to Supercharge Mobile Multicharge HUB (MMH), en ladekontainer med skalerbar batteri- og effektkapasitet som kan lade el-biler, elektriske trekkvogner og trucker, samt laste- og lossekjøretøy. Denne vil tilpasses slik at den oppfyller kravene som stilles til utstyret for ladehastighet og batterikapasitet på terminalen.

Åpning av Hauerseter tømmerterminal

Åpning av Hauerseter tømmerterminal

Hauerseter tømmerterminal ble bygget i 2021 og åpner i januar 2022. Tømmerterminalen er en midlertidig løsning etablert på privat initiativ av NORTØMMER, Norske Skog og Viken Skog for seks millioner kroner. Bane NOR har støttet prosjektet med 670 000 kroner. NORTØMMER, Norske Skog Saugbrugs og Viken Skog eier terminalen, mens Statskog SF eier grunnen terminalen er etablert på. Tungtransporten i Oslo vil reduseres med over 5 000 tømmerbiler per år som et resultat av den nye terminalen. Reduksjonen er gunstig for både trafikksikkerhet, miljø og klima. Rundt 30 prosent av Norske Skogs råstoff vil benytte seg av terminalen, og bedriftens karbonutslipp vil reduseres med hele 15 prosent. Å overføre tømmer fra vei til jernbane på Østlandet har flere fordeler. Tømmertogene går på fornybar elektrisk vannkraft, og svevestøv og mikroplast er ikke et problem for jernbanen. I tillegg blir fremkommeligheten og trafikksikkerheten bedre med færre lastebiler på veiene. Initiativtagerne ønsker seg en permanent løsning.

Miljøfortrinn er godt dokumentert

For å kunne vise jernbanens miljøfortrinn er det nødvendig å kunne dokumentere hele jernbanesystemets fotavtrykk. Det vil si avtrykket som kommer fra togtrafikken, inkludert avtrykket som kommer fra selve jernbaneinfrastrukturen og bygging, drift og vedlikehold. På samme måte vil et avtrykk fra f.eks. veisystemet måtte inkludere både kjøretøy og veiinfrastruktur, og fra luftfartsystemet må man se på både fly og flyplasser.

Å dokumentere hele jernbanesystemets fotavtrykk er viktig for å synliggjøre hvordan Bane NOR bidrar til å løse nasjonale og globale utslippsmål, for å følge opp miljømål i Nasjonal transportplan (NTP), og vise våre avtrykk relativt til andre transportformer. Det er også slik vi i Bane NOR selv følger opp reduksjon av vårt klima- og miljøavtrykk.

Elektrisitetsforbruk til togfremføring

Bane NOR har ansvar for å levere elektrisk energi som togselskapene benytter til togfremføring. Årlig dreier dette seg om rundt 690 GWh. Vi tilrettelegger for energieffektiv kjøring og drift gjennom energistyringssystemet Erex. Systemet gir togselskapene mulighet til å kontrollere og styre sitt eget energiforbruk, noe som gir en besparelse på opptil 30 prosent. Erex er utviklet av Bane NOR og anvendes nå i åtte andre land i Europa.

Moderne togsett drives generelt mer energieffektivt enn eldre, takket være ny og bedre teknologi i både toget og i selve infrastrukturen. Muligheten for tilbakemating av bremseenergi er én av årsakene til energigevinsten. Omfanget har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, og tilbakemating står i dag for over 20 prosent av all kraft som blir tilført togene.

Tiltak gjennomført i jernbaneinfrastrukturen, som fornyelse av omformerstasjoner og kontaktledningsanleggene med nyere teknologi, gir også gevinster i form av å redusere energitapene i jernbanesystemet.

Innfasing av nye togmodeller bidrar generelt positivt til energieffektiviteten til både drift av infrastrukturen og togfremføring. Innkjøp av tog ligger utenfor Bane NORs ansvarsområde, men som infrastruktureier har vi en rolle når det gjelder å dokumentere og formidle togenes effekt på energiforbruket. Vi spiller inn våre anbefalinger for videreutvikling av jernbanesystemet for årene framover til våre eiere.


Åpning av Fauske godsterminal

Åpning av Fauske godsterminal

Utvidelse av Fauske godsterminal har vært et viktig prosjekt for godstrafikken på Nordlandsbanen. Prosjektet skulle være ferdig innen 2. kvartal 2022, men ble tatt i bruk allerede 22. november 2021. I tillegg ble kostnaden over 10 prosent lavere enn budsjett (styringsramme ca. 160 MNOK, kostnad <140 MNOK). Åpningen ble foretatt av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Bane NOR har forlenget spor til lasting og lossing av gods, bygget ut kryssingsspor så tog kan kjøre forbi hverandre og forlenget plattformene på Fauske.

Foto: Simen Grenersen, Bane NOR

I 2021 har Bane NOR etablert en konsern-KPI knyttet til et forbedret klimaregnskap. Dette for å sikre god dokumentasjon, styring og oppfølging av både eget og leverandørers klimaavtrykk. Dokumentasjon av avtrykk og rapportering på areal, naturmangfold og ressursbruk er noe vi jobber systematisk med å forbedre.

I 2021 har Bane NOR og Jernbanedirektoratet også fått utført en overordnet analyse av potensiell påvirkning på verdifull natur fra løpende drift- og vedlikeholdsaktiviteter. Dette danner grunnlag for eventuell videre stedsspesifikke analyser for å vurdere om det er faktisk påvirkning. I samme analyse har vi brukt geografisk informasjonssystem (GIS) analyse for å se på muligheten for å tallfeste hvor mange kilometer jernbaneinfrastruktur som er i eller nær verdifull natur. Dette vil bli vurdert som en indikator fremover, fordi det sier noe om omfanget av hvor Bane NOR må ta særskilte hensyn når jernbanen skal driftes og vedlikeholdes.

Bane NOR legger til rette for at kundene våre (godsselskapene) både kan redusere sine utslipp og dokumentere sine miljøfortrinn. Vi har blant annet gjort beregninger av innsparing i dieselforbruk på terminalene, som i forbindelse med elektrifiseringen av terminaldriften. I tillegg har vi utviklet forholdstall og et sammenligningsgrunnlag for CO2-utslipp per tonnkilometer for både tog og lastebil.

Skjermbilde 2022 03 24 kl 20 12 07

Utvikligen i andel av energi Bane NOR leverer til togene som leveres tilbake som bremseenergi.

Godstransportører tilbyr miljøvennlig transport

Godstransportører tilbyr miljøvennlig transport

Vår kunde OnRail og resten av jernbanemiljøet tilbyr næringslivet mer miljøvennlig transportkapasitet, noe det er stor interesse for. Når myndighetene samtidig påvirker gjennom bl.a. stigende CO2-avgift, kan det skje en ytterligere dreining i favør av togene. Dette gir også bedre trafikksikkerhet på veiene.

Vår kunde CargoNet har økt kapasiteten på strekningen Oslo – Skåne betrakelig i 2021, noe som gjør det lettere for deres kunder å velge miljøvennlig transport til og fra kontinentet. Det nye tilbudet betyr at rundt 7 700 trailerturer kan overføres fra vei til jernbane, og togløsningen vil alene gi årlige miljøbesparelser på 6 200 tonn CO2.

På bildet er et godstog på vei over Saltfjellet. Nordlandsbanen oppgraderes nå for halvannen milliard kroner.

Foto: Øystein Grue, Bane NOR

Faktabasert og troverdig omtale og markedsføring

I 2021 ble bærekraft og jernbanens miljøfortrinn satt på agendaen i Bane NOR gjennom helhetlig markedsføring og kommunikasjon ved bruk av egne og betalte kanaler. Gjennom en bærekraftkampanje og dens tilhørende kommunikasjonskonsept «Det er smart å tenke tog – bare spør fremtiden» publiserte Bane NOR nyhetsartikler og annonserte i ulike digitale og analoge medier. Vi laget også en egen kampanjeside rundt temaet bærekraft, samt flere podkast-episoder i vår egen «Banepodden» med fakta, innsiktsfull informasjon og intervjuer med fagpersoner i og utenfor Bane NOR. Alt med den hensikt å fremme faktabasert og troverdig informasjon om Bane NORs miljøfortrinn og vårt bidrag til bærekraft.

I 2021 signerte Bane NOR Skifts grønnvaskingsplakat. Plakaten, som består av ti prinsipper for kommunikasjon rundt bærekraft, skal være en rettesnor for virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere. Ved å signere plakaten forplikter vi oss til å ikke bedrive misledende kommunikasjon. Vi skal ikke fremstille vår virksomhet eller vår påvirkning bedre enn den er, men være åpne om vår faktiske påvirkning på mennesker og miljø. En mer sentralisert styring og formidling av bærekraftsbudskapet fra kommunikasjonsavdelingen, samt etablering av en egen enhet for bærekraft i Virksomhetsstyring er ment å bidra til denne forpliktelsen.

Toppbilde podkastjente 780 520 01 2 1

I 2021 ble bærekraft og jernbanens miljøfortrinn satt på agendaen i Bane NOR gjennom helhetlig markedsføring og kommunikasjon ved bruk av egne og betalte kanaler.

Bidrar spesielt til følgende bærekraftsmål

1

Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn

Status 2021 – Hva gjorde vi? Mål 2022–2025
Åpnet Kongshavntunnelen; første steg for Follobanen Ny Follobane med halvering av reisetiden til Ski og dobling av frekvens
Ny tunnel Bergen-Arna Dobbeltspor Drammen-Tønsberg med redusert reisetid og doblet frekvens
Økt frekvens på fjerntog på Bergensbanen og Dovrebanen Dobbelsporet gjennom Eidsvoll vil stå ferdig med kortere kjøretid på Inter City og fjerntog på Dovrebanen
Nye togsett på Trønderbanen Dobbeltspor Bergen-Arna og stasjonsprosjekter på Vossebanen som gir bedre lokaltogstilbud
Oppgraderte stasjoner på Gjøvikbanen Doblet frekvens på Trønderbanen
Innføring av miljøeffektivt system for terminallogistikk: terminaloperasjonssystem (TOS) og gateoperasjonssystem (GOS) Elektrifisering Trondheim-Stjørdal og Meråkerbanen
Bygget Bane NORs første utslippsfrie terminal på Ganddal Fornyelse og prosessforbedring som gir betydelig effekt på punktlighet
Åpning av Hauerseter tømmerterminal Gjennomføre kapasitetsøkende tiltak og gi innspill til bedre utnyttelse av eksisterende og fremtidig jernbanesystem
Åpning av Fauske godsterminal Tilrettelegge for sømløse reiser og effektuering av nullvekstmålet
Signert Skifts grønnvaskingsplakat Samarbeide med hele sektoren for felles, omforent klima- og miljøinformasjon
Gjennomførte ekstern bærekraftkampanje