Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn

Det er ett års etterslep på disse tallene fra SSB, så disse tallene er fra henholdsvis 2020 og 2019.

Jernbanen er viktig for å transportere mange mennesker effektivt og sikkert mellom, og innad i, bynære strøk. Den er også viktig for transport av store godsmengder over lange avstander. Jernbanen er en tilnærmet nullutslippsløsning, er areal- og energieffektiv og vil være det i overskuelig framtid. Å velge toget i stedet for andre transportformer vil derfor gi stor bærekraftig effekt for samfunnet.

Det betyr ikke at vi ikke jobber med å redusere egne avtrykk. Men siden det allerede er investert store ressurser i å bygge jernbane, vil vi få størst effekt med optimal utnyttelse av de investeringene som allerede er gjort.

Utslipp fra dieseltog representerer i dag henholdsvis kun 0,1 prosent og 0,3 prosent av Norges og transportsektorens samlede klimautslipp. Disse utslippene er i 2021 redusert ytterligere gjennom innfasing av tog som kan skifte mellom elektrisitet og batterikapasitet (bimodale tog), samt elektrifisering av Trønderbanen. Veksten i togtrafikken de neste årene kommer i tillegg nesten utelukkende fra elektrifiserte togstrekninger. Jernbanen sto i 2020 for henholdsvis 3,2 prosent og 8,9 prosent av person- og godstransporten innenlands, beregnet fra andel person- og tonnkilometer (kilde: SSB).

Lang levetid på anlegg og kjøretøy gjør ressursbruken forbundet med bygging lav i et livsløpsperspektiv. Dette, i tillegg til relativt lav støybelastning, marginale partikkelutslipp, ingen eksos og svevestøv, er også viktige forhold som tilsier at jernbanen forblir en framtidsrettet transportform.

Vi i Bane NOR anerkjenner samtidig at dagens klimapolitikk og samfunnets trender kan utfordre jernbanens posisjon som den overlegent mest klimavennlige transportformen framover. Derfor er det viktig for oss å dokumentere når og hvordan jernbanen fortsatt har et fortrinn. Selv om bilparken blir mer elektrifisert, vil kollektivtrafikk fortsatt spare samfunnet for areal benyttet til oppbevaring av bilen, redusere kø og ulykker, redusere ressurser knyttet til produksjon og redusere mikroplast fra dekk. Vi trenger mer kunnskap for å kunne synliggjøre jernbanens andel av/bidrag til nasjonale og globale fotavtrykk/utslipp.

Vi har satt oss konkrete mål for hvordan jernbanen kan bli enda mer klima- og miljøvennlig og jobber systematisk for å nå disse. Dette kan du lese om i delen «Redusere vårt klima- og miljøfotavtrykk».

Samtidig må jernbanens kapasitet og muligheter utvikles videre og utnyttes maksimalt for å oppnå best mulig effekt per investerte krone, og på den måte vise at jernbanens miljøfortrinn vil bestå både ved inngangen til og etter det grønne skiftet. Til sammen vil dette styrke miljøfortrinnene og gjøre dem mer synlige og anerkjente.

Jernbaneutbygging er kostbart, og det bidrar til klimautslipp og arealbeslag. Den mest miljøvennlige jernbanen er derfor den vi allerede har, og å vedlikeholde og fornye det som allerede er bygget. Bane NOR gjennomfører og planlegger løpende tiltak som øker kvaliteten og bruksverdien for de eksisterende jernbanestrekningene. Eksempler er nye og forlengede kryssingsspor som bidrar til at flere tog kan trafikkere en strekning samtidig. Andre kapasitetsøkende tiltak er etablering av nye hensettingsområder (togparkering), utvidelse av terminaler, forlengelse av plattformer og fornyelse av energiforsyning, styrings- og signalanlegg. Samlet reduserer dette utbyggingskostnadene og øker lønnsomheten, i tillegg til at det gir et godt bidrag til jernbanens miljø- og klimaregnskap.

I løpet av koronapandemien har myndighetene satt i verk sterke inngripende tiltak som har begrenset mobiliteten i samfunnet. Det har hatt en omfattende konsekvens for totalmarkedet for transport og ført til sterk nedgang i antall persontogreiser. Det skyldes både at totalmarkedet er redusert, men også at forbrukere har valgt bilen i større grad for å begrense kontakt med andre. Markedet vil også bli varig påvirket av pandemien. Å bidra til å ta igjen det som er tapt i løpet av pandemien er viktig for Bane NORs virksomhet fremover. Det vil vi gjøre ved å bidra gjennom våre leveranser, slik at det togproduktet persontogselskapene leverer har enda høyere kvalitet etter pandemien enn det hadde før.

Miljøansvarlige bedrifter verdsetter miljøtilpassede transporttjenester, og de store godsaktørene har vist hvordan miljøhensyn kan øke deres lønnsomhet og være et konkurransefortrinn. Vi jobber derfor med å måle og dokumentere våre klima- og miljøfotavtrykk til bruk i godsoperatørenes miljøkommunikasjon, tilby elektrifiserte tjenester, samt utvikle miljøeffektive løsninger for våre terminaler.

Fra 2020 til 2021 økte godstransporten på bane med hele tolv prosent, fordi stadig flere flyttet gods fra vei til skinner. Flere strekninger på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge har hatt en enda større vekst, herunder Østfoldbanen som hadde en oppgang på hele 28 prosent. Det jobbes for at stadig mer av transporten i Norge kan flyttes over fra veiene til jernbanen. Økningen på jernbanen er stor, og etterspørselen er enda større. Derfor initierer Bane NOR flere tiltak som styrker kapasiteten på jernbanenettet, som flere og lengre kryssingsspor og en opprustning og effektivisering av terminalene. Mer gods på bane betyr mer miljø- og klimavennlig varetransport. Ett eneste godstog med containere kan erstatte rundt 30 trailere på veiene.

For å kunne vise jernbanens miljøfortrinn er det nødvendig å kunne dokumentere hele jernbanesystemets fotavtrykk. Det vil si avtrykket som kommer fra togtrafikken, inkludert avtrykket som kommer fra selve jernbaneinfrastrukturen og bygging, drift og vedlikehold. På samme måte vil et avtrykk fra f.eks. veisystemet måtte inkludere både kjøretøy og veiinfrastruktur, og fra luftfartsystemet må man se på både fly og flyplasser.

Å dokumentere hele jernbanesystemets fotavtrykk er viktig for å synliggjøre hvordan Bane NOR bidrar til å løse nasjonale og globale utslippsmål, for å følge opp miljømål i Nasjonal transportplan (NTP), og vise våre avtrykk relativt til andre transportformer. Det er også slik vi i Bane NOR selv følger opp reduksjon av vårt klima- og miljøavtrykk.

Elektrisitetsforbruk til togfremføring

Bane NOR har ansvar for å levere elektrisk energi som togselskapene benytter til togfremføring. Årlig dreier dette seg om rundt 690 GWh. Vi tilrettelegger for energieffektiv kjøring og drift gjennom energistyringssystemet Erex. Systemet gir togselskapene mulighet til å kontrollere og styre sitt eget energiforbruk, noe som gir en besparelse på opptil 30 prosent. Erex er utviklet av Bane NOR og anvendes nå i åtte andre land i Europa.

Moderne togsett drives generelt mer energieffektivt enn eldre, takket være ny og bedre teknologi i både toget og i selve infrastrukturen. Muligheten for tilbakemating av bremseenergi er én av årsakene til energigevinsten. Omfanget har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, og tilbakemating står i dag for over 20 prosent av all kraft som blir tilført togene.

Tiltak gjennomført i jernbaneinfrastrukturen, som fornyelse av omformerstasjoner og kontaktledningsanleggene med nyere teknologi, gir også gevinster i form av å redusere energitapene i jernbanesystemet.

Innfasing av nye togmodeller bidrar generelt positivt til energieffektiviteten til både drift av infrastrukturen og togfremføring. Innkjøp av tog ligger utenfor Bane NORs ansvarsområde, men som infrastruktureier har vi en rolle når det gjelder å dokumentere og formidle togenes effekt på energiforbruket. Vi spiller inn våre anbefalinger for videreutvikling av jernbanesystemet for årene framover til våre eiere.

I 2021 har Bane NOR etablert en konsern-KPI knyttet til et forbedret klimaregnskap. Dette for å sikre god dokumentasjon, styring og oppfølging av både eget og leverandørers klimaavtrykk. Dokumentasjon av avtrykk og rapportering på areal, naturmangfold og ressursbruk er noe vi jobber systematisk med å forbedre.

I 2021 har Bane NOR og Jernbanedirektoratet også fått utført en overordnet analyse av potensiell påvirkning på verdifull natur fra løpende drift- og vedlikeholdsaktiviteter. Dette danner grunnlag for eventuell videre stedsspesifikke analyser for å vurdere om det er faktisk påvirkning. I samme analyse har vi brukt geografisk informasjonssystem (GIS) analyse for å se på muligheten for å tallfeste hvor mange kilometer jernbaneinfrastruktur som er i eller nær verdifull natur. Dette vil bli vurdert som en indikator fremover, fordi det sier noe om omfanget av hvor Bane NOR må ta særskilte hensyn når jernbanen skal driftes og vedlikeholdes.

Bane NOR legger til rette for at kundene våre (godsselskapene) både kan redusere sine utslipp og dokumentere sine miljøfortrinn. Vi har blant annet gjort beregninger av innsparing i dieselforbruk på terminalene, som i forbindelse med elektrifiseringen av terminaldriften. I tillegg har vi utviklet forholdstall og et sammenligningsgrunnlag for CO2-utslipp per tonnkilometer for både tog og lastebil.

I 2021 ble bærekraft og jernbanens miljøfortrinn satt på agendaen i Bane NOR gjennom helhetlig markedsføring og kommunikasjon ved bruk av egne og betalte kanaler. Gjennom en bærekraftkampanje og dens tilhørende kommunikasjonskonsept «Det er smart å tenke tog – bare spør fremtiden» publiserte Bane NOR nyhetsartikler og annonserte i ulike digitale og analoge medier. Vi laget også en egen kampanjeside rundt temaet bærekraft, samt flere podkast-episoder i vår egen «Banepodden» med fakta, innsiktsfull informasjon og intervjuer med fagpersoner i og utenfor Bane NOR. Alt med den hensikt å fremme faktabasert og troverdig informasjon om Bane NORs miljøfortrinn og vårt bidrag til bærekraft.

I 2021 signerte Bane NOR Skifts grønnvaskingsplakat. Plakaten, som består av ti prinsipper for kommunikasjon rundt bærekraft, skal være en rettesnor for virksomheter som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere. Ved å signere plakaten forplikter vi oss til å ikke bedrive misledende kommunikasjon. Vi skal ikke fremstille vår virksomhet eller vår påvirkning bedre enn den er, men være åpne om vår faktiske påvirkning på mennesker og miljø. En mer sentralisert styring og formidling av bærekraftsbudskapet fra kommunikasjonsavdelingen, samt etablering av en egen enhet for bærekraft i Virksomhetsstyring er ment å bidra til denne forpliktelsen.