Sikre punktlighet og forutsigbarhet
2021
regularitet, persontog (%)
punktlighet, alle persontog (%)
punktlighet, godstog (%)
2020
regularitet, persontog (%)
punktlighet, alle persontog (%)
punktlighet, godstog (%)
Bane NOR skal sikre at jernbanen har en infrastruktur som gir punktlige tog og minimalt med innstilte avganger. Høy punktlighet og regularitet skaper tillit hos våre kunder og bidrar til at flere tar mer tog. Vårt mål er å levere en av de mest driftsstabile infrastrukturene for jernbane i Europa og ha høy tilfredshet hos våre kunder. For å oppnå bedre punktlighet og forutsigbarhet, jobber Bane NOR kontinuerlig med flere tiltak som tilstandsovervåkning, digitalisering og kontinuerlig forbedring.
Et stort og økende vedlikeholdsetterslep på rundt 23 milliarder kroner, tilsvarende over åtte års vederlag til fornyelse, gjør arbeidet med å sikre punktlighet og forutsigbarhet krevende. Vedlikeholdsetterslepet medfører dessuten feil allokering av samfunnets ressurser, fordi netto kostnader til jernbanen på sikt blir høyere enn nødvendig. Å redusere vedlikeholdsetterslepet er viktig for å kunne øke driftsstabiliteten i infrastrukturen.
Punktlighet og regularitet
Det viktigste for Bane NORs kunder er at togene kommer fram når de skal. Dette måler vi på to måter:
- Punktlighet er andelen tog som når sin endestasjon eller Oslo S uten forsinkelse.
- Regularitet er andelen kjørte tog i forhold til antall planlagt kjørte tog (dette inkluderer både hel- og delinnstillinger).
Det er tre hovedårsaker til at tog ikke kommer fram i rute:
- Økende vedlikeholdsetterslep som gir redusert kapasitet og flere feil.
- Krevende værforhold som får større konsekvenser fordi infrastrukturen er nedslitt.
- Flere tog på sporet. Før pandemien økte antallet togavganger hvert eneste år. Fra 2010 og frem til 2019 har det vært en økning på hele 27 prosent. Dette fører til større slitasje på jernbanen, mindre tilgjengelig tid i sporet til å gjøre vedlikehold og økte følgeforsinkelser grunnet lite fleksibilitet i ruteplanen. Ruteplanen legges med utgangspunkt i at infrastrukturen er feilfri, men punkt 1 og 2 reduserer faktisk kapasiteten.
I 2021 er det gjennomført en rekke tiltak for å forbedre punktligheten og regulariteten.
Tiltak for å fremme oppetid på strekningen Lillestrøm–Drammen
Et viktig fokusområde for å bedre punktligheten og regulariteten har vært å gjennomføre tiltak på strekningen Lillestrøm - Drammen. Feil på Skøyen stasjon påvirker 80 prosent av all togtrafikk i Norge. Det ble gjennomført et prosjekt med mål om å redusere antall feil som påvirker trafikken, samt redusere antall forsinkelsestimer og innstillinger på denne strekningen med 50 prosent fram mot 2022 (sammenlignet med 2017). Som en følge av dette prosjektet har det i 2021 i hovedsak blitt gjort tre viktige tiltak.
- Videreføring av arbeid med totalrehabliteringen av Lieråsen-tunnelen ble påbegynt i 2017. Det omtrent 30 km lange kontaktledningsanlegget mellom Asker og Brakerøya fra 1973 er blitt fornyet. I tillegg er det gjort forberedende arbeid for et fremtidig AT-system på strekningen.
- Fornyelse av store deler av Skøyen øst.
- Etablering av nytt sporkryss med fire veksler i Bærumstunnelen for å muliggjøre vending av tog på Lysaker stasjon. Dette vil bedre fleksibilitet i avvikssituasjoner og i forbindelse med vedlikehold.
Målene som ble satt i prosjektet om halvering av forsinkelsestimer er ennå ikke nådd, men utviklingen er positiv. For strekningen Oslo - Asker har vi stabilisert oss under tallene for 2017 når det gjelder forsinkelsestimer. Det er noen hendelser som drar opp antallet forsinkelsestimer betydelig. Vi jobber videre i 2022 med å utbedre årsakene til de store feilene, f.eks. jordfeil på Skøyen / Oslo S. Dette vil bedre resultatene ytterligere. Alt arbeid som er gjort på strekningen er med på å stabilisere infrastrukturen og redusere antall feil og forsinkelsestimer.

Feil på Skøyen stasjon påvirker 80 prosent av all togtrafikk i Norge. Dette er nye spor på Skøyen Øst. Foto: Andreas Ekman, Baneservice
Innovasjon og utvikling
Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for at Bane NOR skal kunne ta kvalifiserte beslutninger om hvordan vi kan nå de målene vi har satt oss på punktlighet og regularitet. Derfor er vi avhengig av å drive med innovasjon i en verden som kontinuerlig endrer seg. Innovasjon sikrer at vi har kunnskap til å konstruere, bygge, vedlikeholde og drifte jernbaneinfrastrukturen på en framtidsrettet, kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte.
Innovasjonsaktivitetene i Bane NOR utføres ofte sammen med partnerne våre, slik som andre infrastrukturforvaltere (feks. Statens vegvesen eller Statnett) eller forskningsorganisasjoner (feks. NTNU, OsloMet, NGI eller SINTEF). Aktivitetene kan være alt fra gjennomføring av piloter, verifikasjoner, demonstrasjoner og utredninger, til utprøvinger av nye metoder.
For å få til et stadig mer effektivt vedlikehold, jobber vi kontinuerlig med å forbedre vårt preventive vedlikehold. Derfor har vi i 2021 lansert nye versjoner av programvaren som overvåker våre sporfelt og drivmaskiner. Disse gir mer presise forvarsler og alarmer en tidligere, i tillegg til forbedret ytelse ved bruk.
Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for at Bane NOR skal kunne ta kvalifiserte beslutninger om hvordan vi kan nå de målene vi har satt oss på punktlighet og regularitet.
Kundetilfredshet
Et overordnedt mål for Bane NOR er at flere skal velge toget oftere. Vekst i persontogreiser er avhengig av fornøyde reisende og et økende kundegrunnlag for togselskapene.
Et prioritert arbeid for å bedre kundetilfredsheten for Bane NOR er å forbedre kundeinformasjon, både til de reisende og til tredjeparter i normal- og avvikssituasjoner. Bane NOR møter de reisende på stasjoner og gjennom kundekontaktsportaler, og vi gjør vårt beste for å bedre disse tjenestene og bidra til en sømløs og positiv reiseopplevelse.
Viktige tiltak er rask kundeinformasjon som er riktig og lik i alle kanaler, universell utforming av stasjoner og tilrettelegging for bærekraftige tilbringerløsninger. Her bidrar også vårt arbeid med å øke kapasiteten for å sikre flere avganger og raskere kjøretid, levere høy kvalitet i infrastrukturen som sikrer høy punktlighet og regularitet og bidra til en kostnadseffektiv produksjon for togselskapene.
Gjennom kundetilfredshetsindeksen (KTI) får vi målt temperaturen på samarbeidet mellom kundene og Bane NOR. På den måten kan vi styre oss inn og legge til rette for tiltak som gir mest jernbane for brukerne.
Figur 1 viser utviklingen i KTI fra persontogselskapene, godstogselskapene og totalt. I 2021 var det 40% nye respondenter og 20% flere svar, i tillegg var 2021 første driftsår for tre nye togselskap.
For å øke kundetilfredsheten etablerer vi en kundeutviklingsprosess som skal gi bedre samhandling mellom alle de som leverer tjenester i Bane NOR og kunden. Mot persontogselskapene har vi startet en prosess for å utvikle tydeligere og bedre tjenester, basert på en forståelse av kundenes behov og ved å måle at vi leverer det vi har lovet bedre enn i dag. Sammen med godstogselskapene ble det etablert en omfattende møtestruktur. Det ble også etablert «Strekningsvise gjennomganger» med selskapene. Der fikk de muligheten til å komme med forslag og ønsker for utbedringer og tiltak som skal lette deres produksjon og forbedre godstransporten generelt.

Figuren viser utviklingen i KTI fra persontogselskapene, godstogselskapene og totalt. I 2021 var det 40% nye respondenter og 20% flere svar, i tillegg var 2021 første driftsår for tre nye togselskap.

Sikre punktlighet og forutsigbarhet
Status 2021 – Hva gjorde vi? | Mål 2022-2025 |
---|---|
Robustiserende tiltak på Lysaker | Ta i bruk moderne teknologi, data og standardisering for økt punktlighet |
Kontaktledning-Autotransformator-prosjektet på Kongsvingerbanen ferdigstilt | Bane NORs kjøreveis-IKT forårsaker ingen driftsstans |
Fornyelse av underbygning og overbygning Skøyen inkl. signal- og elkraft-anlegg | Ferdigstille ERTMS på Bergensbanen, Nordlandsbanen og Gjøvikbanen i 2023 |
Rehabilitering og oppgradering av Lieråsen tunnel og fornyelse av Lier-Brakerøya | Forbedre analyser og kontroll av egen infrastruktur |
Fornyelse av infrastruktur inkl. ett nytt spor og utvidelse av lastegate 5 på Alnabru | Forbedre kundeinformasjon, både til de reisende og til tredjeparter i normal- og avvikssituasjoner |
Lansert nye versjoner av overvåkning sporfelt og drivmaskiner | |
Meråkerbanen oppgradert for 200 MNOK, oppklassifisert fra overbyggingsklasse c til b | |
Nytt koblingshus på Hokksund | |
Fornyelse av snøoverbygg på Bergensbanen | |
Bytting av sporveksel og sporkryss på Kongsvingerbanen | |
Nøytralisering, siktrydding og utbedring av «vaskesviller» på Tinnosbanen, Arendalsbanen og på strekningen (Nordagutu) – Nelaug | |
Etablert «strekningsvise gjennomganger» med gods- og persontogselskapene |