Sikre punktlighet og forutsigbarhet

En av Bane NORs hovedleveranser er å sikre at jernbanen har en infrastruktur som gir punktlige tog og ingen innstilte avganger. Høy punktlighet og regularitet skaper tillit hos våre kunder og bidrar til at flere tar mer tog. For å oppnå bedre punktlighet og regularitet jobber Bane NOR kontinuerlig med flere tiltak som tilstandsovervåkning, digitalisering og kontinuerlig forbedring. Et stort og økende vedlikeholdsetterslep på over 20 milliarder, tilsvarende over åtte års vederlag til fornyelse, gjør arbeidet med å sikre punktlighet og forutsigbarhet krevende. Vedlikeholdsetterslepet medfører dessuten feil allokering av samfunnets ressurser, fordi netto kostnader til jernbanen på sikt blir høyere enn nødvendig. Å redusere vedlikeholdsetterslepet er viktig for å kunne øke driftsstabiliteten i infrastrukturen.

2021

95,2 %

regularitet, persontog (%)

90,3 %

punktlighet, alle persontog (%)

79,9 %

punktlighet, godstog (%)

2020

93,8 %

regularitet, persontog (%)

92,7 %

punktlighet, alle persontog (%)

82,2 %

punktlighet, godstog (%)

Bane NOR skal sikre at jernbanen har en infrastruktur som gir punktlige tog og minimalt med innstilte avganger. Høy punktlighet og regularitet skaper tillit hos våre kunder og bidrar til at flere tar mer tog. Vårt mål er å levere en av de mest driftsstabile infrastrukturene for jernbane i Europa og ha høy tilfredshet hos våre kunder. For å oppnå bedre punktlighet og forutsigbarhet, jobber Bane NOR kontinuerlig med flere tiltak som tilstandsovervåkning, digitalisering og kontinuerlig forbedring.

Et stort og økende vedlikeholdsetterslep på rundt 23 milliarder kroner, tilsvarende over åtte års vederlag til fornyelse, gjør arbeidet med å sikre punktlighet og forutsigbarhet krevende. Vedlikeholdsetterslepet medfører dessuten feil allokering av samfunnets ressurser, fordi netto kostnader til jernbanen på sikt blir høyere enn nødvendig. Å redusere vedlikeholdsetterslepet er viktig for å kunne øke driftsstabiliteten i infrastrukturen.

Kontaktledning (KL) – Autotransformator (AT)-prosjektet på Kongsvingerbanen ferdigstilt

Kontaktledning (KL) – Autotransformator (AT)-prosjektet på Kongsvingerbanen ferdigstilt

Kongsvingerbanen hadde et elektrisk anlegg fra 1950-tallet på strekningen mellom Lillestrøm og Åbogen. Banen har nå fått 111 km ny kontaktledning, 1 100 nye fundamenter, 1 800 KL-master og 17 AT-trafoer. Byggetiden varte fra 1. oktober 2018 til 5. juli 2021 og ble ferdigstilt et halvt år tidligere enn planlagt. Jobben ble også gjort for 140 millioner kroner under budsjett. Gevinsten som oppnås med fornyelse av kontaktledningsanlegg med autotransformatorsystem er først og fremst økt driftssikkerhet og færre feil på anlegget. I tillegg er et autotransformatorsystem mer energieffektivt enn et konvensjonelt system.

Her kan du se en film fra prosjektet.

Punktlighet og regularitet

Det viktigste for Bane NORs kunder er at togene kommer fram når de skal. Dette måler vi på to måter:

  • Punktlighet er andelen tog som når sin endestasjon eller Oslo S uten forsinkelse.
  • Regularitet er andelen kjørte tog i forhold til antall planlagt kjørte tog (dette inkluderer både hel- og delinnstillinger).

Det er tre hovedårsaker til at tog ikke kommer fram i rute:

  1. Økende vedlikeholdsetterslep som gir redusert kapasitet og flere feil.
  2. Krevende værforhold som får større konsekvenser fordi infrastrukturen er nedslitt.
  3. Flere tog på sporet. Før pandemien økte antallet togavganger hvert eneste år. Fra 2010 og frem til 2019 har det vært en økning på hele 27 prosent. Dette fører til større slitasje på jernbanen, mindre tilgjengelig tid i sporet til å gjøre vedlikehold og økte følgeforsinkelser grunnet lite fleksibilitet i ruteplanen. Ruteplanen legges med utgangspunkt i at infrastrukturen er feilfri, men punkt 1 og 2 reduserer faktisk kapasiteten.

I 2021 er det gjennomført en rekke tiltak for å forbedre punktligheten og regulariteten.

Tiltak for å fremme oppetid på strekningen Lillestrøm–Drammen

Et viktig fokusområde for å bedre punktligheten og regulariteten har vært å gjennomføre tiltak på strekningen Lillestrøm - Drammen. Feil på Skøyen stasjon påvirker 80 prosent av all togtrafikk i Norge. Det ble gjennomført et prosjekt med mål om å redusere antall feil som påvirker trafikken, samt redusere antall forsinkelsestimer og innstillinger på denne strekningen med 50 prosent fram mot 2022 (sammenlignet med 2017). Som en følge av dette prosjektet har det i 2021 i hovedsak blitt gjort tre viktige tiltak.

  1. Videreføring av arbeid med totalrehabliteringen av Lieråsen-tunnelen ble påbegynt i 2017. Det omtrent 30 km lange kontaktledningsanlegget mellom Asker og Brakerøya fra 1973 er blitt fornyet. I tillegg er det gjort forberedende arbeid for et fremtidig AT-system på strekningen.
  2. Fornyelse av store deler av Skøyen øst.
  3. Etablering av nytt sporkryss med fire veksler i Bærumstunnelen for å muliggjøre vending av tog på Lysaker stasjon. Dette vil bedre fleksibilitet i avvikssituasjoner og i forbindelse med vedlikehold.

Målene som ble satt i prosjektet om halvering av forsinkelsestimer er ennå ikke nådd, men utviklingen er positiv. For strekningen Oslo - Asker har vi stabilisert oss under tallene for 2017 når det gjelder forsinkelsestimer. Det er noen hendelser som drar opp antallet forsinkelsestimer betydelig. Vi jobber videre i 2022 med å utbedre årsakene til de store feilene, f.eks. jordfeil på Skøyen / Oslo S. Dette vil bedre resultatene ytterligere. Alt arbeid som er gjort på strekningen er med på å stabilisere infrastrukturen og redusere antall feil og forsinkelsestimer.

Nye spor Skoyen Ost Foto Andreas Ekman Baneservice

Feil på Skøyen stasjon påvirker 80 prosent av all togtrafikk i Norge. Dette er nye spor på Skøyen Øst. Foto: Andreas Ekman, Baneservice

Innovasjon og utvikling

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for at Bane NOR skal kunne ta kvalifiserte beslutninger om hvordan vi kan nå de målene vi har satt oss på punktlighet og regularitet. Derfor er vi avhengig av å drive med innovasjon i en verden som kontinuerlig endrer seg. Innovasjon sikrer at vi har kunnskap til å konstruere, bygge, vedlikeholde og drifte jernbaneinfrastrukturen på en framtidsrettet, kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte.

Innovasjonsaktivitetene i Bane NOR utføres ofte sammen med partnerne våre, slik som andre infrastrukturforvaltere (feks. Statens vegvesen eller Statnett) eller forskningsorganisasjoner (feks. NTNU, OsloMet, NGI eller SINTEF). Aktivitetene kan være alt fra gjennomføring av piloter, verifikasjoner, demonstrasjoner og utredninger, til utprøvinger av nye metoder.

For å få til et stadig mer effektivt vedlikehold, jobber vi kontinuerlig med å forbedre vårt preventive vedlikehold. Derfor har vi i 2021 lansert nye versjoner av programvaren som overvåker våre sporfelt og drivmaskiner. Disse gir mer presise forvarsler og alarmer en tidligere, i tillegg til forbedret ytelse ved bruk.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for at Bane NOR skal kunne ta kvalifiserte beslutninger om hvordan vi kan nå de målene vi har satt oss på punktlighet og regularitet.

Strakstiltak Alnabru fase 1

Strakstiltak Alnabru fase 1

Flere av landets sentrale godsterminaler har en utfordrende kapasitetssituasjon, og Alnabru er en av disse. I 2008-2009 ble det gjort en utredning om utvikling av Alnabruterminalen, der en stor fire-trinns utbygging ble anbefalt. Fase 1 er det første trinnet, som går ut på å forbedre driftsstabiliteten og effektiviteten i terminalen. Denne inneholder en rekke prioriterte strakstiltak, herunder fornyelse av infrastruktur, inkludert nytt spor, samt utvidelse av lastegate 5. Utvidelse av lastegate 5 vil gi større depotareal for containere og semihengere. I tillegg er fire ankomstspor og bremseanlegg revet pga. endret bruk av terminalen, det er gjort endringer i signalanlegg og etablert nytt kontaktledningsanlegg over A-spor.

Kundetilfredshet

Et overordnedt mål for Bane NOR er at flere skal velge toget oftere. Vekst i persontogreiser er avhengig av fornøyde reisende og et økende kundegrunnlag for togselskapene.

Et prioritert arbeid for å bedre kundetilfredsheten for Bane NOR er å forbedre kundeinformasjon, både til de reisende og til tredjeparter i normal- og avvikssituasjoner. Bane NOR møter de reisende på stasjoner og gjennom kundekontaktsportaler, og vi gjør vårt beste for å bedre disse tjenestene og bidra til en sømløs og positiv reiseopplevelse.

Viktige tiltak er rask kundeinformasjon som er riktig og lik i alle kanaler, universell utforming av stasjoner og tilrettelegging for bærekraftige tilbringerløsninger. Her bidrar også vårt arbeid med å øke kapasiteten for å sikre flere avganger og raskere kjøretid, levere høy kvalitet i infrastrukturen som sikrer høy punktlighet og regularitet og bidra til en kostnadseffektiv produksjon for togselskapene.

Gjennom kundetilfredshetsindeksen (KTI) får vi målt temperaturen på samarbeidet mellom kundene og Bane NOR. På den måten kan vi styre oss inn og legge til rette for tiltak som gir mest jernbane for brukerne.

Figur 1 viser utviklingen i KTI fra persontogselskapene, godstogselskapene og totalt. I 2021 var det 40% nye respondenter og 20% flere svar, i tillegg var 2021 første driftsår for tre nye togselskap.

For å øke kundetilfredsheten etablerer vi en kundeutviklingsprosess som skal gi bedre samhandling mellom alle de som leverer tjenester i Bane NOR og kunden. Mot persontogselskapene har vi startet en prosess for å utvikle tydeligere og bedre tjenester, basert på en forståelse av kundenes behov og ved å måle at vi leverer det vi har lovet bedre enn i dag. Sammen med godstogselskapene ble det etablert en omfattende møtestruktur. Det ble også etablert «Strekningsvise gjennomganger» med selskapene. Der fikk de muligheten til å komme med forslag og ønsker for utbedringer og tiltak som skal lette deres produksjon og forbedre godstransporten generelt.

Skjermbilde 2022 03 29 kl 20 52 42

Figuren viser utviklingen i KTI fra persontogselskapene, godstogselskapene og totalt. I 2021 var det 40% nye respondenter og 20% flere svar, i tillegg var 2021 første driftsår for tre nye togselskap.

Bidrar spesielt til følgende bærekraftsmål

2

Sikre punktlighet og forutsigbarhet

Status 2021 – Hva gjorde vi? Mål 2022-2025
Robustiserende tiltak på Lysaker Ta i bruk moderne teknologi, data og standardisering for økt punktlighet
Kontaktledning-Autotransformator-prosjektet på Kongsvingerbanen ferdigstilt Bane NORs kjøreveis-IKT forårsaker ingen driftsstans
Fornyelse av underbygning og overbygning Skøyen inkl. signal- og elkraft-anlegg Ferdigstille ERTMS på Bergensbanen, Nordlandsbanen og Gjøvikbanen i 2023
Rehabilitering og oppgradering av Lieråsen tunnel og fornyelse av Lier-Brakerøya Forbedre analyser og kontroll av egen infrastruktur
Fornyelse av infrastruktur inkl. ett nytt spor og utvidelse av lastegate 5 på Alnabru Forbedre kundeinformasjon, både til de reisende og til tredjeparter i normal- og avvikssituasjoner
Lansert nye versjoner av overvåkning sporfelt og drivmaskiner
Meråkerbanen oppgradert for 200 MNOK, oppklassifisert fra overbyggingsklasse c til b
Nytt koblingshus på Hokksund
Fornyelse av snøoverbygg på Bergensbanen
Bytting av sporveksel og sporkryss på Kongsvingerbanen
Nøytralisering, siktrydding og utbedring av «vaskesviller» på Tinnosbanen, Arendalsbanen og på strekningen (Nordagutu) – Nelaug
Etablert «strekningsvise gjennomganger» med gods- og persontogselskapene