Ivareta kulturminner og kulturmiljø

Jernbaneanleggenes og stasjonsbygningenes utforming og historie er en viktig del av reiseopplevelsen, og vi er opptatt av å bevare disse verdiene. Ambisjonen er å sikre at kulturminner ikke går tapt, men blir formidlet til befolkningen og bevart for ettertiden. Vårt prinsipp for bevaring er vern gjennom bruk. Dette betyr at bygninger og anlegg best kan tas vare på ved at de brukes og oppleves. Vi jobber derfor for å finne funksjonelle løsninger for bruk som ivaretar både nasjonale, regionale og lokale verneinteresser, samtidig som dette gir gjensidig verdiskaping. Vår kulturarv blir en viktig ressurs for videre stedsutvikling og stedsidentitet – den er en innfallsport til fremtidens bærekraftige næringsutvikling og innovasjon.

Bane NOR forvalter kulturminner som er fredet etter kulturminneloven og vernet etter plan- og bygningsloven, i tillegg til at vi har eiendeler som er registrert som verneverdig uten å ha formelt vern. I 2021 signerte Bane NOR en avtale med Jernbanedirektoratet om å utarbeide Landsverneplan for jernbanens kulturminner.

Rundt 127 kilometer av banestrekningene Bane NOR forvalter er fredet. Fredningen omfatter jernbanens infrastruktur med deler av tilhørende bygningsmasse, som stasjoner, godshus, vokterboliger, vanntårn, venteskur, tralleskur og liknende.

Ved utgangen av 2021 eide Bane NOR følgende fredede banestrekninger, her angitt med fredningsår:

• 1982, Arskog - Hølandsbanen, Sørumsand - Fossum (3,9 km, delvis privat eid)
• 2011, Tinnosbanen, Hjuksebø - Tinnoset (38,9 km, herav 30,0 km på UNESCO-listen fra 2015).
• 2013, Numedalsbanen nordre del, Rollag - Rødberg (45,3 km)
• 2015, Flekkefjordbanen, Sira stasjon - Flekkefjord (17,2 km)
• 2016, Gamle Vossebanen, Tunestveit - Midttun (21,4 km)

De fredede banestrekningene forvaltes som museumsbaner i samsvar med museumsbaneforskriften. Ansvaret for tilskuddsordningen for museumsbaner ble i 2021 overført til Norsk jernbanemuseum.

Tinnosbanen inngår i det nasjonale jernbanenettet. Tinnosbanen er fredet av Riksantikvaren og står på UNESCOs verdensarvliste. Fredingen omfatter jernbanelegemet med underbygning, overbygning, kjøreledningsanlegg, signalanlegg, svingskive, broer, kulverter, stikkrenner, plattformer, forstøtningsmurer, samt faste installasjoner tilknyttet jernbanedriften innenfor og utenfor jernbanegjerdene. På grunn av UNESCOs verdensarvstatus, samt Bane NORs interne kulturminnestrategi, ønsker vi å prioritere Tinnosbanen blant de fredede jernbanestrekningene når det gjelder vedlikehold. Vår videre forvaltning fastsettes og justeres etter landsverneplan for jernbanens kulturminner, som skal utarbeides.

Flere av våre vernede baner er avhengig av gjenbruk. Komponentene de er bygget av er for lengst gått ut av produksjon og finnes ikke lenger på lager. Bane NOR lagrer museale infrastrukturkomponenter på Kløftefoss ved Krøderbanen. Lageret er i vekst, men deler blir også hentet ut derfra. Ikke bare til våre vernede baner, men også til eldre sidespor.

Bane NOR ivaretar våre eierforpliktelser for fredning og vern på alt vi eier, også på nedlagte banestrekninger. Vi har også et ansvar for eventuelt salg av nedlagte baner til markedsmessige vilkår.

Det er i 2021 utført omfattende vedlikeholdsarbeid på flere av våre fredede bygninger. Arbeidet gjøres etter antikvariske prinsipper og beste praksis innen bygningsvern. Bane NOR har i 2021 videreført arbeidet med kartlegging, registrering og formidling av kulturminner langs jernbanen.

Å sikre sikre god tilgang til og bruk av verdifulle kulturminner er et viktig mål for Bane NOR i utvikling av stasjonsområder. Gjenbruk av materialet og bevaring av bygg med kulturverdi er tiltak i renovering og utvikling av stasjoner.