Årsberetning

Bane NOR videreførte arbeidet med å utvikle jernbanenettet i Norge i 2021. En viktig del av satsingen på jernbane er utviklingen av InterCity-strekningene inn mot Oslo. Byggingen av dobbeltspor mellom de største byene på Østlandet skal gi halvannen million innbyggere raskere reisevei og gi økt fleksibilitet for bosettingsmønster og arbeidsliv. Utover arbeidet med InterCity pågår det blant arbeider i eksisterende tunnel på strekningen Arna-Fløen i eksisterende tunnel, i Trondheimsområdet arbeides det med å øke kapasiteten på Trønderbanen, og i Narvik arbeider Bane NOR med terminal for å bedre kapasiteten og logistikken for godstrafikken på Ofotbanen.

Bane NOR har lagt stor vekt på å holde jernbanen i gang under koronapandemien slik at samfunnskritisk personell kan komme seg til og fra jobb, og at godstrafikken kan opprettholde vareflyten i samfunnet. Bane NORs kommersielle inntekter påvirkes imidlertid negativt av lavere trafikk. Koronapandemien har også påvirket gjennomføringen av enkelte prosjekter.

God punktlighet er viktig for å levere et best mulig tilbud til de reisende. I løpet av de siste årene har det vært en kraftig vekst i togtrafikken. Dette betyr høyere krav til infrastrukturen. Til tross for et økende vedlikeholdsetterslep, oppnådde Bane NOR en punktlighet for persontog i 2021 på 90,3 prosent. Dette er noe lavere enn i 2020, da punktligheten endte på 92,7 prosent. Det er tre hovedforklaringer til endringen i punktligheten:

• Utbygging på Venjar-Eidsvoll, Follobanen, Skarnes og Nittedal har medført begrensninger i infrastrukturen, noe som har bidratt til at trafikkavviklingen har vært sårbar for forsinkelser.
• Togtrafikken er blitt påvirket av flere saktekjøringer i Oslo-området, blant annet på Hovedbanen og Kongsvingerbanen.
• Noen større enkelthendelser, for eksempel flere branner og svikt i omformer ved Sandefjord, har påvirket punktligheten i 2021.

Riktig nivå på fornyelser og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen er vesentlig for god punktlighet og regularitet over tid. Bane NOR arbeider systematisk med å sikre tilstrekkelige midler til fornyelser og vedlikehold og legger stor vekt på at tilgjengelige midler prioriteres der de gir størst effekt.

I 2021 fortsatte arbeidene med flere store, komplekse infrastrukturprosjekter. Det største pågående prosjektet er Follobanen, som vil halvere reisetiden og øke kapasiteten mellom Oslo og Ski. Prosjektet omfatter Norges lengste jernbanetunnel, hvor skinner nå er installert i alle tunnelløp. Arbeidet på Follobanen har i 2021 i all hovedsak gått i henhold til plan. Prosjektet har imidlertid fortsatt gjenværende risiko, i hovedsak knyttet til en stram tidsplan for den kompliserte innføringen til Oslo S. I tillegg er det utfordrende grunnforhold knyttet til utbygging av østsiden av Ski stasjon og kort tid for ferdigstillelse av tunnelarbeidene.

Det har gjennom 2021 vært høy aktivitet i prosjektet nytt dobbeltspor Venjar-Langset. Prosjektet skal legge til rette for økt frekvens og reisetidsbesparelser på Gardermobanen og Dovrebanen. Det pågår arbeider langs strekningen med blant annet bygging av Minnevika bru og jernbanetekniske arbeider langs store deler av strekningen.

Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen inkluderer ny stasjon i Moss. På grunn av større utfordringer med grunnforhold og områdestabilitet i Moss sentrum vil ikke prosjektet kunne ferdigstilles innenfor vedtatte rammer. Sikkerhet har høyeste prioritet og arbeidene har vært stanset siden februar 2021 til gjennomgang av områdestabilitet er fullført.

I 2021 har det vært høy aktivitet i prosjektene Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker på Vestfoldbanen. For begge prosjekter er planlagt innkoblingsbrudd i oktober 2024 utsatt til juli 2025. Tidsplanen for prosjektet Drammen-Kobbervikdalen er berørt på grunn av manglende personell som følge av innreiserestriksjoner. Det har vært tett oppfølging av korrektive tiltak for å redusere konsekvenser for arbeidet. Prosjektene er viktige i InterCity-utbyggingen og vil gi kortere reisetid, bedre punktlighet og plass til flere tog.

Bane NOR skal i årene fremover bygge ut ERTMS («European Rail Traffic Management System»). ERTMS er et standardisert system i Europa for digitalisert signal- og trafikkstyring for jernbanen. Systemet skal erstatte dagens signalanlegg, som i de fleste anlegg har utdatert teknologi. I tillegg ventes ERTMS å gi økt sikkerhet og en mer stabil jernbaneinfrastruktur med høyere punktlighet. Over tid vil systemet kunne gi økt kapasitet med automatisk kjøring av tog. Erfaringer med ERTMS i Norge og andre land tilsier at antall feil reduseres og punktligheten øker. Planen er åpning av ERTMS på Nordlandsbanen i oktober 2022, samt Gjøvikbanen i november 2022. ERTMS-programmet er omfattende, har høy kompleksitet og skal ferdigstilles gradvis frem til 2032.

Stortinget behandlet Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 i juni 2021. Planen legger til rette for et godt togtilbud der det bor flest folk, samt å fullføre igangsatte byggeprosjekter før nye prosjekter starter opp. For å sikre et godt togtilbud anbefales å prioritere vedlikehold og fornyelse sterkere i kommende planperiode.

Bane NOR arbeider kontinuerlig med å fornye og modernisere jernbanen, samt forbedre prosesser og rutiner for å forbedre de forholdene som Riksrevisjonens rapport tar opp. Bane NOR jobber langsiktig med å utvikle og få på plass metodikk for å måle produktivitet og effektivitet, vil kontinuerlig videreutvikle og forbedre prosjektstyringen og har løpende tiltak som skal forberede punktligheten fremover.

Høsten 2019 igangsatte Bane NOR et større restrukturerings- og effektiviseringsprogram: Epoke 2023. Prosjektet legger opp til en betydelig effektivisering og det er målsatt en akkumulert effektiviseringsgevinst på 500 millioner kroner årlig i driften i 2023. Tiltakene omfatter hele virksomheten. Epoke 2023 representerer et kontinuerlig forbedringsarbeid med mål om å hente ut effektiviseringsgevinster i hele organisasjonen og bidra til at Bane NOR leverer bedre på kjerneoppgavene og oppnår «mer jernbane for pengene».

Ny konsernstrategi mot 2025 ble utarbeidet i løpet av første halvår og godkjent i styret i august 2021. Gjennom høsten 2021 har det pågått et omfattende arbeid med å operasjonalisere konsernstrategien for Bane NOR, både overordnet og for øverste divisjons-/stabsnivå. Styret har vært tett involvert i arbeidet med etableringen av målene og prioriteringene i den nye konsernstrategien.

Vedtatt statsbudsjett for 2022 gir et budsjett på 26,7 milliarder kroner til drift, vedlikehold og investeringer i jernbanenettet. Av dette er 19,1 milliarder kroner avsatt til planlegging og bygging av ny infrastruktur. Til tross for et høyt budsjett totalt sett, er midlene som bevilges til fornyelse vesentlig lavere enn behovet.

Bane NOR har siste halvår arbeidet med å forberede seg på nye rammebetingelser gjeldende fra 2022. Bane NOR er i prosess med å endre styringsmodellen. Effekt og nytte vektlegges i større grad enn tidligere, i tillegg legges det til rette for profesjonell eier- og porteføljestyring på alle nivåer. Det er blitt fremforhandlet nye avtaler med Jernbanedirektoratet, som ble underskrevet 13. januar 2022. Effektpakker over terskelverdi med fastpris er avtalt, med unntak av Kleverud-Sørli-Åkersvika og Sandbukta-Moss-Såstad. Nye avtaler er i henhold til Bane NORs nye strategi, der mer for pengene og reduserte utbyggingskostnader er hovedprioritet.

Staten ved Samferdselsdepartementet reviderte Bane NORs vedtekter i desember for å presisere formålet med eierskapet i Bane NOR SF. Vedtektene stiller nå tydelig krav til at Bane NOR skal drive kostnadseffektivt og etter forretningsmessige prinsipper, foretaket skal legge samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger til grunn for sine prioriteringer og sin virksomhet og foretaket skal levere på mål og oppgaver som avtales med staten ved Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet.

Styret vil arbeide for at foretaket kontinuerlig styrker sin evne til å gjennomføre prosjekter til avtalt tid og kostnad, samt effektivisere driften for å sikre at utvidet handlingsrom gir resultater.

Styret benytter anledningen til å takke organisasjonen for et godt og omfattende arbeid i 2021.

Bane NOR SF er et statsforetak som på vegne av staten drifter, vedlikeholder og bygger ut statens jernbaneinfrastruktur med tilhørende anlegg. Konsernet består av Bane NOR SF og Bane NOR Eiendom AS med datterselskaper.

Bane NOR skal være en frem­tidsrettet samfunnsaktør som leverer et velfungerende, pålitelig og sikkert trans­portsystem der utvikling av banestrekninger, stasjoner, knutepunkter og godsterminaler legger til rette for trafikkvekst på jernbanen. Trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet er også foretakets ansvar. Dette omfatter kapasitetsfordeling, ruteplanlegging og operativ trafikkstyring. Bane NOR er infrastrukturforvalter i henhold til jernbaneforskriften og skal tilby et sikkert og funksjonelt jernbanenett til togselskapene og transportbrukerne. Foretaket skal bidra til at verdien av jernbaneinfrastrukturen opprettholdes og videreutvikles, samt at den utnyttes best mulig.

Knutepunktutvikling innebærer tilrettelegging for sømløse reiser og fortetting rundt togstasjoner gjennom å bygge attraktive eiendommer og legge til rette for relevante tjenestetilbud. De reisende skal tilbys gode fasiliteter på stasjonene ved at det legges til rette for hyggelige serveringssteder og butikker, samt parkering for både sykler og biler. Bane NOR tilbyr togselskapene funksjonelle og moderne verksteder, terminaler og driftsbygg. Kommersielle eiendommer utvikles i all hovedsak for salg i markedet.

Bane NORs hovedkontor ligger i Oslo.

Konsernets samlede driftsinntekter i 2021 utgjorde 14 299 MNOK (2020: 14 383 MNOK) med et årsresultat på 363 MNOK (2020: 584 MNOK).

Driftsinntektene ble redusert med 84 MNOK fra 2020 til 2021. Inntektsført vederlag fra Jernbanedirektoratet var 5 455 MNOK (2020: 5 309 MNOK). Kompensasjon for slit og elde (utsatt inntektsføring av tilskudd) utgjorde 5 498 MNOK (2020: 5 760 MNOK) av driftsinntektene. Andre driftsinntekter utgjorde 3 318 MNOK (2020: 2 335 MNOK) og består i hovedsak av kjørevegsavgifter, energiinntekter for salg av kjørestrøm til togselskaper, samt leieinntekt fra fast eiendom og øvrige leieinntekter.

Samlede driftskostnader i 2021 var 8 397 MNOK (2020: 7 793 MNOK). Driftskostnader i 2021 inkluderte to vesentlige kostnadsøkninger som er hovedårsak til avvik mellom 2020 og 2021. Planlagt økt produksjon innen fornyelse og forebyggende vedlikehold ga en kostnadsøkning på rundt 300 MNOK. I tillegg var det i 2021 en betydelig økning i varekostnader, energi og diesel med i underkant av 300 MNOK.

Avskrivninger og nedskrivninger i 2021 var 5 968 MNOK (2020: 6 148 MNOK).

Finansinntekter på 98 MNOK (2020: 112 MNOK) består hovedsakelig av renteinntekter på bankinnskudd og agio. Av finanskostnader på 138 MNOK (2020: 122 MNOK) utgjorde 85 MNOK renter på låneopptak i Bane NOR Eiendom, mot 103 MNOK i 2020.

Ordinært resultat før skatt (EBT) utgjorde 449 MNOK (2020: 620 MNOK). Resultat etter skatt ble 363 MNOK (2020: 584 MNOK). For morselskapet Bane NOR SF er årsresultatet 13 MNOK (2020: 617 MNOK). Her inngår en finansinntekt bestående av utbytte fra Bane NOR Eiendom AS på 250 MNOK.

Bane NORs investeringer består i hovedsak av nye utbygginger og fornyelser (oppgraderinger) av jernbaneinfrastrukturen. Investeringene aktiveres i foretakets balanse. Totale investeringer i 2021 var 19 418 MNOK (2020: 17 862 MNOK).

Konsernets egenkapital per 31.12.2021 er 11 819 MNOK. Foretakets kapitalstruktur er en følge av finansieringsmodellen staten har valgt for selskapet.

Konsernets kontantbeholdning per 31.12.2021 er 3 115 MNOK. Konsernet hadde ved utgangen av året en rentebærende gjeld på 5 344 MNOK (4 644 MNOK), knyttet til Bane NOR Eiendom AS. Kontanter og bankinnskudd i balansen var i hovedsak bokført hos Bane NOR SF, som i tillegg har 500 MNOK i ubenyttet driftskreditt hos Norges Bank.

I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3a bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2021 er utarbeidet i samsvar med dette.

Styret foreslår overfor foretaksmøtet følgende disponering av årets resultat på 13 MNOK for Bane NOR SF:

Til annen egenkapital: 13 MNOK

Bane NOR forvalter kritisk nasjonal infrastruktur og styret legger stor vekt på sikker drift og høy beredskap. God risikostyring og høy beredskapsevne er viktig i en situasjon hvor foretaket gjennomfører et historisk høyt investeringsnivå og samtidig skal ha en forsvarlig drift. Tiltak prioriteres i større grad på risiko, herunder strekningsanalyser, tilstandsvurderinger og rasfarekartlegginger.

Ledelsens gjennomgang viser at sikkerhets- og kvalitetsarbeidet utvikler seg i riktig retning, dvs. systematisk, risikobasert og forebyggende. Metoder og krav på konsernnivå er i all hovedsak på plass og risiko går ned, men det er fortsatt noen viktige utfordringer. Dette er en kontinuerlig prosess som involverer hele organisasjonen.

I Filipstadsaken ble Bane NOR i lagmannsretten idømt en foretaksbot på ti millioner kroner for brudd på sikkerhetsstyringsforskriften, samt for å ha voldt uaktsom legemsskade og død. Dommen er anket og Bane NOR venter på at saken skal behandles i Høyesterett.

De omfattende tiltakene etter Filipstadulykken, med fysisk sikring og merking av utsatte områder og rutiner for overvåking og kontroller, er i iverksatt. Et viktig satsingsområde i 2021 har vært et nettbasert program for bedre forståelse blant barn og ungdom om jernbanens farer (Banorama).

Det er etablert en oversikt over de ti viktigste risikoene som prioriterte tiltaksområder. Utviklingen i risikobildet følges opp månedlig, og oversikten viser at samlet risikonivå går ned.

Arbeidet med sanering og sikring av planoverganger har vært intensivert i 2021. Det er gjennomført et betydelig arbeid innenfor vegetasjonsrydding, hastighetsreduksjoner og ringerutiner. Arbeidet med å sikre arbeid i og ved spor har i flere år vært et prioritert innsatsområde. Det gjelder også for 2021, rettet mot personer og maskiner utilsiktet i spor og berøring med strømførende anlegg. Videre er arbeidet med flom og skredkartlegging og tiltak for å møte endringer i klima videreført fra 2020.

Bane NOR arbeider systematisk med å utforme og forbedre arbeidsforholdene for å unngå arbeidsulykker, arbeidsrelaterte sykdommer og sykefravær på grunn av fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Gjennomsnittlig sykefravær i 2021 var 4,1 prosent (uendret fra 2020), noe som ligger under verdiene for både bygg- og anleggsbransjen og alle næringer samlet.

Personskader i virksomheten følges opp månedlig ved blant annet å måle antall fraværsskader per million arbeidstimer («H1-verdi»). H1-verdi for ansatte fortsetter å ligge lavt (0,3 ved utgangen av 2021 i forhold til en målsetting på 0,5). H1-verdi for entreprenører (5,1) ligger noe over målsettingen på 4,0.

Virksomheten i 2021 har naturlig vært preget av koronapandemien, og tiltak i foretaket har vært lagt tett opp mot myndighetenes anbefalinger og koronautfordringene har vært håndtert løpende .

Bane NOR setter strenge krav til at leverandører etterlever regler og krav til HMS, etikk, ytre miljø og sosiale forhold.

Bane NOR er eksponert for betydelig cyber-risiko, og trusselen om uautorisert tilgang til kritiske systemer har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Flere hendelser bekrefter at virksomheter kan bli påført alvorlige konsekvenser ved uautorisert tilgang inn i IKT-systemene. Bane NOR har derfor gjort betydelige oppgraderinger for å sikre kritiske IKT-løsninger. Arbeidet vil fortsette kommende år.

Etter ledelsens gjennomgåelse har Bane NOR igangsatt vurdering av modenheten i sikkerhetsstyringen i henhold til ERAs metodikk. Videre arbeides det med å tydeliggjøre oppgaver og ansvar knyttet til virksomhetens kjerneprosesser. Det pågår en rekke initiativer for å videreutvikle sikkerhetskulturen.

Bane NOR har en finansieringsmodell som innebærer at størstedelen av selskapets årlige behov bevilges over statsbudsjettet. Tilgangen på likviditet for den delen av virksomheten som er basert på avtaler med Jernbanedirektoratet bestemmes i all hovedsak av dette, i tillegg til en driftskreditt i Norges Bank på 500 MNOK. Likviditeten i eiendomsvirksomheten som utgjør den kommersielle delen av virksomheten er sikret gjennom ubenyttede midler på langsiktig kredittfasilitet og kortsiktige trekkrettigheter.

Det er knyttet risiko til målene for tilgjengelighet av infrastrukturen. Foretakets mål forutsetter at bevilgninger til vedlikehold sikrer at vedlikeholdsetterslepet ikke fortsetter å øke. Dersom midler til fornyelse av jernbaneinfrastrukturen ikke økes, vil et stadig økende etterslep i vedlikehold gi økte kostnader på sikt og mer utilgjengelig infrastruktur som følge av flere feil. Anlegg som allerede har passert teknisk levetid krever økt vedlikehold for å fortsette tiltenkt funksjon. Infrastruktur med stort vedlikeholdsetterslep har flere feil og skaper flere uforutsette driftsforstyrrelser. Resultatet kan bli at antall feil som skaper driftsforstyrrelser øker, det blir flere saktekjøringer, flere forsinkelsestimer og dårligere punktlighet. Dersom vedlikeholdsetterslep ikke reduseres, vil det påvirke mulighetene til å oppnå fastsatte mål for punktlighet og regularitet.

Det er økonomisk risiko i Bane NORs prosjektportefølje. Særlig de store utbyggingsprosjektene er komplekse, med stor avhengighet av eksterne aktører og krevende gjennomføring, i mange tilfeller med utfordrende grunnforhold. Kostnadsestimatene settes tidlig, før blant annet tilgjengelighet og kapasitet i entreprenørmarkedet er kjent og før grunnforhold er fullstendig klarlagt. Det arbeides videre med å utvikle risiko- og økonomistyringen i prosjektene slik at denne type risiko og tilhørende kostnader fanges opp tidligere. Det er også viktig at Bane NOR kommer inn i planleggingen på et tidlig tidspunkt, før konseptutredninger foretas, slik at foretaket i større grad kan ta ansvar også for tidlige kostnadsestimater.

Gjennomføring av store utbyggingsprosjekter tett på ordinær drift gir ytterligere økt kompleksitet og medfører kostnadsrisiko. Koronapandemien har gitt økt risiko for merkostnader og forsinkelser i fremdrift for deler av prosjektporteføljen, blant annet på grunn av innreiserestriksjoner for utenlandske arbeidere.

Prosjektet for signal og trafikkstyring, ERTMS, har betydelig risiko. Prosjektet innebærer et betydelig element av utvikling av nye tekniske løsninger og har høy kompleksitet i tillegg til en rekke avhengigheter. Det er avhengigheter til andre aktører i jernbanesektoren som trafikkselskaper og eiere av tog, og gjennomføringen krever godt samarbeid med leverandørene.

Bane NOR har i all hovedsak inntekter i NOK, samtidig som foretaket har noen utbetalinger i euro til hovedleverandører på prosjektet Follobanen. Det er imidlertid avtalefestet med Jernbanedirektoratet at Bane NOR ikke skal bære valutarisikoen verken for dette prosjektet eller ERTMS-programmet, fordi kostnadsrammen ble fastsatt før 1. januar 2017. Bane NOR bærer selv valutarisiko knyttet til andre prosjekter, men eksponeringen er begrenset ved at kontraktene i all hovedsak inngås i NOK.

Gjennom Bane NOR Eiendom AS er konsernet eksponert for renterisiko. Rentesikringsavtaler benyttes for å redusere renterisikoen i konsernet.

Bane NOR har sikret innkjøp av energi gjennom terminkontrakter. Samtidig er salg av energi for togfremføring sikret mot togselskapene. Dette gjør at Bane NOR er lite eksponert for svingninger i energiprisene.

Virksomheten har etablert styreansvarsforsikring med dekningsomfang i samsvar med markedspraksis.

Bane NOR følger statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, og foretaket legger til grunn «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (www.nues.no), der det passer.

Styret har det overordnede ansvaret for foretaksstyringen i Bane NOR og har fastsatt policy for eierstyring og foretaksledelse. Policy for eierstyring og foretaksledelse er en del av Bane NORs styrende dokumenter. Det skal gjøre konsernet i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag ved å klargjøre rollefordeling mellom eier, styret og administrasjonen og etablere rammer for hvordan konsernet ledes og styres.

For nærmere redegjørelse for eierstyring og foretaksledelse i Bane NOR vises det til eget avsnitt i årsrapporten.

Bane NORs samfunnsoppdrag er å utvikle og forvalte det nasjonale jernbanenettet. Bane NOR har en viktig rolle med tanke på å løse transportutfordringene i og rundt de store byene, samt miljø- og klimautfordringene. Det er viktig for Bane NOR, som en fremtidsrettet samfunnsaktør og ansvarlig byggherre, å sikre at vi driver økonomisk og etisk forsvarlig.

Bane NOR har de siste årene jobbet systematisk med samfunnsansvar og bærekraft. I 2021 utarbeidet Bane NOR et veikart for bærekraft. Veikartet er integrert i Bane NORs nye konsernstrategi med felles visjon «mer på skinner setter mindre spor». Ambisjonen for arbeidet med bærekraft er å heve Bane NOR til å bli en rollemodell innen bærekraft innen 2025. Som rollemodell skal Bane NOR være en viktig drivkraft for bærekraftig utvikling.

I 2021 har Bane NOR jobbet videre med å utvikle konsernets arbeid med bærekraft med utgangspunkt i de langsiktige ambisjoner og mål som er fastsatt i veikartet for bærekraft. Arbeidet omfatter ti prioriterte og vesentlige områder innenfor bærekraft for Bane NOR:

• Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn
• Sikre punktlighet og forutsigbarhet
• Styrke knutepunktutvikling og sømløs reise
• Redusere vårt klima- og miljøavtrykk i egen aktivitet
• Utvikle en bærekraftig leverandørkjede
• Sikre kompetent og godt arbeidsmiljø
• Ta ansvar for kulturminner og kulturmiljø
• Bidra til mangfold og likestilling
• Styrke antikorrupsjon og habilitet
• Ivareta sikkerhet

Bane NOR har utarbeidet et klimaregnskap i tråd med «Global Reporting Initiative» sin klimagassmodell «Greenhouse Gas Protocol» og er vedlagt årsrapporten i kap. 10.2.

Arbeidet med forskning og utvikling i Bane NOR skal sikre kompetanse til å ta riktige beslutninger på et faglig godt forankret grunnlag og sikre fremtidsrettede teknologiske løsninger.

Innføring av ny teknologi kan gi noen utfordringer når det kombineres med bruk av teknologiske løsninger i eksisterende infrastruktur. Kontinuerlig overvåkning gir nye muligheter for vedlikehold som bidrar til økt levetid og redusert ressursbehov. Nye løsninger og materialvalg bidrar til ytterligere å forsterke dette. Arbeidet skal understøtte målsetningene om effektiv og sikker trafikkavvikling med høy punktlighet og forutsigbarhet. Bane NOR utfører ofte forsknings- og utviklingsaktiviteter sammen med partnerne, slik som andre infrastrukturforvaltere (f.eks. Statens Vegvesen, Statnett) eller forskningsorganisasjoner (f.eks. NTNU, Oslo Met, NGI eller SINTEF).

Bane NOR samarbeider med Norges Geotekniske Institutt om utvikling av et nytt system for varsling av steinsprang og ras til lokfører, slik at toget kan redusere hastigheten. Systemet øker sikkerheten gjennom å forhindre kollisjon mellom tog og stein. Indirekte medfører også dette mer pålitelig punktlighet fordi slike hendelser ofte fører til store forsinkelser.

Bane NOR har utviklet et system som gjør at togene sparer store mengder strøm. Moderne tog kan produsere strøm under bremsing. Med enkel teknologi er det mulig å måle nøyaktig strømforbruk på togene hvor som helst i Europa. Bane NOR er leder for det europeiske ERESS-samarbeidet som forvalter teknologien og som styres fra Bane NORs lokaler i Oslo. Over 50 togselskaper i sju land omfattes i dag av samarbeidet.

Ved utgangen av 2021 var det 3 337 ansatte i konsernet. Antall kvinner totalt i foretaket utgjorde 34 prosent. Kvinneandelen i konsernledelsen var 33 prosent og kvinneandelen i styret er 50 prosent.

Bane NOR arbeider for å fremme likestilling og mangfold, samt hindre all form for diskriminering og trakassering. Dette er tydeliggjort i våre verdier og styrende dokumenter, og vektlegges ved gjennomføring av aktiviteter som ledertrening, rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, samt ved å sikre like utviklingsmuligheter for alle. Gjennom tydelige retningslinjer, forebyggende arbeid og god oppfølging av varsler, ønsker konsernet å hindre trakassering og uønsket adferd blant både fast ansatte og innleide. Det arbeides med å videreutvikle foretakets strategi for mangfold og likestilling og innføre relevante måleparametere i henhold til føringene i ny konsernstrategi. Tema mangfold er fra 2021 inkludert i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Alle medarbeidere gjennomfører årlig e-læring om etikk og samfunnsansvar, der mangfold fremheves.

I henhold til den forsterkede aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 redegjør Bane NOR for hvordan det jobbes aktivt for likestilling og ikke-diskriminering i årsrapportens kapittel 7.1. Dette gjelder både hvordan de eventuelle likstillingsutfordringer som finnes i virksomheten kan avdekkes, faktisk tilstand rundt kjønnslikestilling og hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

I forbindelse med koronapandemien er det gjennomført regelmessige risikovurderinger for smittevern og innførte smittevernstiltak, herunder opplæring i smittevern for alle ansatte. Det er i tillegg gjennomført risikovurdering for arbeid hjemmefra med påfølgende tiltak for å ivareta arbeidsmiljø. Jevnlige pulsundersøkelser har gjort det mulig med målrettede tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for medarbeiderne.

Kompetanse er et høyt prioritert område, og Bane NOR har blant annet representanter i styrene for Opplæringskontoret for jernbanefag og Konnekt (nasjonalt kompetansesenter for samferdsel, etablert av Jernbanedirektoratet). Det ble i 2021 implementert et helhetlig HR-system, hvor medarbeiderutvikling er en sentral del. For første gang har vi nå et felles system for registrering av mål- og utviklingssamtaler som gjør det enklere å følge opp mål og utviklingsplaner gjennom året. Trainee-ordningen er videreført fra tidligere, med elleve nye traineer i 2021. Totalt er det 33 traineer ved utgangen av 2021. Ledertreningsopplegget for alle ledere i Bane NOR har høy prioritet og videreutvikles kontinuerlig både med fysiske og digitale samlinger. Spesielt fokus i 2022 vil være leders ansvar tilknyttet implementering av ny strategi i hele organisasjonen.

Melding om Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033 ble behandlet i Stortinget i juni 2021.

Den vedvarende situasjonen med koronapandemien gir økt usikkerhet knyttet til forutsetninger for gjennomføring av foretakets aktiviteter. Styret vil fremover ha fortsatt fokus på stabil drift og togframføring, kostnader og fremdrift for foretakets store utbyggingsprosjekter, samt sikre soliditet og likviditet i foretakets kommersielle eiendomsaktivitet.

Bane NOR har i 2021 og 2022 inngått nye avtaler med Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet. Avtalene følger opp Bane NORs nye strategi, der mer for pengene og reduserte utbyggingskostnader er hovedprioritet. Et nytt rammeverk vil gi økt handlingsrom, finansiell fleksibilitet og forutsigbar finansiering. Foretaket gjennomfører utviklingsarbeid innenfor portefølje- og eierstyring for å kunne levere på de nye rammebetingelsene. Utviklingsarbeidet vil omfatte en rekke tiltak for utvikling og implementering av det nye rammeverket, slik at Bane NOR skal kunne levere på forventningene.

Styret i Bane NOR legger vekt på å sikre foretaket forutsigbarhet og rammebetingelser som gir grunnlag for god utvikling og drift av norsk jernbaneinfrastruktur. Arbeidet med å sikre at jernbanen bygges, driftes og vedlikeholdes så målrettet, sikkert og kostnadseffektivt som mulig, vil bli videreført med full styrke fremover.