Styrets beretning 2020

Bane NOR videreførte arbeidet med å utvikle jernbanenettet i Norge i 2020. En viktig del av satsingen på jernbanen er utviklingen av InterCity-strekningene inn mot Oslo. Byggingen av dobbeltspor mellom de største byene på Østlandet skal gi halvannen million innbyggere raskere reisevei og gi økt fleksibilitet for bosettingsmønster og arbeidsliv.

Bane NOR har lagt stor vekt på å holde jernbanen i gang under koronapandemien slik at samfunnskritisk personell kan komme seg til og fra jobb, og at godstrafikken kan opprettholde vareflyten i samfunnet. Bane NORs kommersielle inntekter påvirkes imidlertid negativt av lavere trafikk. Koronapandemien har også påvirket gjennomføringen av enkelte prosjekter på grunn av innreiserestriksjoner, en effekt som fortsetter inn i 2021.

God punktlighet er viktig for å levere et best mulig tilbud til de reisende. I løpet av de siste årene har det vært en kraftig vekst i togtrafikken. Dette betyr høyere krav til infrastrukturen. Til tross for et økende vedlikeholdsetterslep, oppnådde Bane NOR en punktlighet for persontog i 2020 på 92,7 prosent. Dette er bedre enn i 2019, da punktligheten endte på 89,2 prosent. Det har vært en bedring i punktligheten gjennom hele 2020, som har tre hovedforklaringer:

• Færre togavganger og togpassasjerer på grunn av koronapandemien.
• Punktlighetsforbedrende arbeid med drift, vedlikehold og fornyelse de siste årene har gitt positive resultater.
• En mild og snøfattig vinter og høst på det sentrale Østlandet.

Riktig nivå på fornyelser og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen er vesentlig for god punktlighet og regularitet over tid. Bane NOR arbeider systematisk med å sikre tilstrekkelige midler til fornyelser og vedlikehold, og legger stor vekt på at tilgjengelige midler prioriteres der de gir størst effekt.

I 2020 fortsatte arbeidene med flere store, komplekse infrastrukturprosjekter. Det største pågående prosjektet er Follobanen, som vil halvere reisetiden og øke kapasiteten mellom Oslo-Ski. Prosjektet omfatter Norges lengste jernbanetunnel, hvor skinner nå er installert i alle tunnelløp. Arbeidet på Follobanen har i 2020 i all hovedsak gått i henhold til plan. Prosjektet har imidlertid betydelig gjenværende risiko, i hovedsak knyttet til mulig økt arbeidsomfang som kan påvirke en stram tidsplan for den kompliserte innføringen til Oslo sentralstasjon.

Det har gjennom 2020 vært høy aktivitet i prosjektet nytt dobbeltspor Venjar-Langset. Prosjektet skal legge til rette for økt frekvens og reisetidsbesparelser på Gardermobanen og Dovrebanen. Pågående arbeider langs strekningen omfatter blant annet bygging av Minnevika bru og støping av kulvert ved Wergeland.

Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen inkluderer ny stasjon i Moss. På grunn av større utfordringer med grunnforhold og områdestabilitet i Moss sentrum vil ikke prosjektet kunne ferdigstilles innenfor vedtatte rammer. Prosessen med å gjennomgå og etablere nye planer for prosjektet pågår.

I 2020 har det vært høy aktivitet i prosjektene Drammen-Kobbervikdalen og Nykirke-Barkåker på Vestfoldbanen. For begge prosjekter er planlagt innkoblingsbrudd i oktober 2024 utsatt til juli 2025 fordi prosjektet krever et 6 ukers innkoblingsbrudd. Av hensyn til passasjerer og godstransport er det uheldig med en 6 ukers togfri periode på høsten. Det arbeides fortsatt med å avklare konsekvensene av dette. Prosjektene er viktige i InterCity-utbyggingen og vil gi kortere reisetid, bedre punktlighet og plass til flere tog.

Bane NOR innførte i 2020 en ny sporbruddstrategi som på sikt skal begrense sporbruddenes varighet og konsekvens for de reisende. For å støtte implementeringen av den nye strategien utarbeides det nå en veileder for sporbrudd.

Det første toget gikk gjennom nye Ulriken tunnel på strekningen Arna-Fløen 13. desember 2020. Oppstart av arbeider i eksisterende tunnel vil skje i 1. halvår 2021.

Bane NOR skal i årene fremover bygge ut ERTMS («European Rail Traffic Management System»). ERTMS er et standardisert system i Europa for digitalisert signal- og trafikkstyring for jernbanen. Systemet skal erstatte dagens signalanlegg da de fleste anlegg har utdatert teknologi. I tillegg ventes ERTMS å gi økt sikkerhet og en mer stabil jernbaneinfrastruktur med høyere punktlighet. Over tid vil systemet kunne gi økt kapasitet med automatisk kjøring av tog. Erfaringer med ERTMS i Norge og andre land tilsier at antall feil reduseres og punktligheten øker. Det første testtoget har kjørt ca. 9 000 km og det er gjennomført vellykkede integrasjonstester mellom signal-, trafikkstyring- og ombordsystemer. Planen er åpning av første strekning, som er Nordlandsbanen, i oktober 2022. ERTMS-programmet er omfattende, har høy kompleksitet og skal ferdigstilles gradvis frem til 2032.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR leverte et felles innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033. Innspillet la hovedvekt på å legge til rette for et godt togtilbud der det bor flest folk, samt å fullføre igangsatte byggeprosjekter før nye prosjekter starter opp. For å sikre et godt togtilbud anbefales det å prioritere vedlikehold og fornyelse i større grad i kommende planperiode.

Bane NOR har delt jernbanenettet inn i ti kontraktsområder. Spordrift og Bane NOR inngikk nye drifts- og vedlikeholdskontrakter for alle kontraktsområdene. Disse avtalene vil gjelde frem til kontraktsområdene gradvis konkurranseutsettes. Det første kontraktsområdet skal lyses ut for konkurranse i april 2021 og siste området ventes konkurranseutsatt i 2027. For å legge til rette for en åpen og rettferdig konkurranse om drifts- og vedlikeholdsoppgavene, ble eierskapet til Spordrift AS overført fra Bane NOR til Samferdselsdepartementet primo januar 2021.

Riksrevisjonen la 15. desember 2020 fram en undersøkelse av Bane NORs drift, vedlikehold og investeringer for perioden 2017-2019. Her pekte Riksrevisjonen på noen forbedringsområder for Bane NOR. Undersøkelsen konkluderer blant annet med følgende:

• Mer penger til drift og vedlikehold har ikke ført til færre feil i togtrafikken.
• Bane NOR mangler oversikt over resultatene av forskjellige tiltak for drift og vedlikehold.
• Bane NOR har ikke god nok kontroll på kostnadene i store prosjekter.

Bane NOR arbeider kontinuerlig med å fornye og modernisere jernbanen, samt forbedre prosesser og rutiner for å forbedre de forhold som Riksrevisjonens undersøkelse tar opp. Bane NOR jobber langsiktig med å utvikle og få på plass metodikk for å måle produktivitet og effektivitet, samt at foretaket kontinuerlig videreutvikler og forbedrer prosjektstyringen og har løpende tiltak som skal forberede punktligheten fremover.

Høsten 2019 igangsatte Bane NOR et større restrukturerings- og effektiviseringsprogram, Epoke 2023. For å tydeliggjøre roller og ansvar, og for å rendyrke kjerneleveransene, var et av tiltakene en omorganisering av virksomhetens divisjonsstruktur fra fem til fire divisjoner. Den nye strukturen skal også bidra til å øke sikkerheten, bedre punktligheten og styrke planlegging og bygging av ny infrastruktur. Ny organisering trådte i kraft 1. oktober 2020. Bane NOR har nå fire divisjoner: Utbygging, Drift og teknologi, Kunde og marked og Eiendom. Det helhetlige ansvaret for driften er samlet i Drift og teknologi som har ansvaret for dagens jernbaneinfrastruktur, trafikkstyringen, ERTMS-programmet, jernbanetekniske fag, administrativ IKT og kjøreveis-IKT.

Programmet Epoke 2023 legger også opp til en betydelig effektivisering og det er målsatt en årlig akkumulert effektiviseringsgevinst på 500 mill. kroner i driften fra 2023. Uttak av gevinster startet i 2020, med gradvis høyere uttak fra 2021 og fremover. Tiltakene omfatter hele virksomheten. Ved utgangen av 2020 var det identifisert tiltak som forventes å gi årlige driftsforbedringer på 315 mill. kroner når tiltakene får full effekt. Epoke 2023 representerer et kontinuerlig forbedringsarbeid med mål om å hente ut effektiviseringsgevinster i hele organisasjonen og bidra til at Bane NOR leverer bedre på kjerneoppgavene og oppnår målet om «mer jernbane for pengene».

Vedtatt statsbudsjett for 2021 gir et rekordstort budsjett på 26,5 mrd. kroner til drift, vedlikehold og investeringer i jernbanenettet. Av dette er 16,1 mrd. kroner avsatt til planlegging og bygging av ny infrastruktur. Til tross for et høyt budsjett totalt sett, er midlene som bevilges til fornyelse vesentlig lavere enn behovet. Det samlede etterslepet av vedlikehold og fornyelse er beregnet til å øke til 23 mrd. kroner ved utgangen av 2021.

Det arbeides med en ny rammeavtale mellom Samferdselsdepartementet og Bane NOR som skal legge til rette for et revidert avtaleregime mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet. Styret i Bane NOR vil i den videre prosessen med et revidert avtaleregime og endret styringsmodell, arbeide for at foretaket får hensiktsmessig handlingsrom både operasjonelt og finansielt, samt et mest mulig forutsigbart bevilgningsnivå. Styret vil også arbeide for at foretaket kontinuerlig styrker sin evne til å gjennomføre prosjekter og effektivisere driften, for å sikre at utvidet handlingsrom gir resultater.

Styret benytter anledningen til å takke organisasjonen for et godt og omfattende arbeid i 2020.

Bane NOR SF er et statsforetak som på vegne av staten drifter, vedlikeholder og bygger ut statens jernbaneinfrastruktur med tilhørende anlegg. Konsernet består av Bane NOR SF og Bane NOR Eiendom AS med datterselskaper. Eierskapet til Spordrift AS ble i januar 2021 overført fra Bane NOR til Samferdselsdepartementet.

Bane NOR skal være en frem­tidsrettet samfunnsaktør som leverer et velfungerende, pålitelig og sikkert trans­portsystem der utvikling av banestrekninger, stasjoner, knutepunkter og godsterminaler legger til rette for trafikkvekst på jernbanen. Trafikkstyring på det nasjonale jernbanenettet er også foretakets ansvar. Dette omfatter kapasitetsfordeling, ruteplanlegging og operativ trafikkstyring. Bane NOR er infrastrukturforvalter i henhold til jernbaneforskriften, og skal tilby et sikkert og funksjonelt jernbanenett til togselskapene og transportbrukerne. Foretaket skal bidra til at verdien av jernbaneinfrastrukturen opprettholdes og videreutvikles, samt at den utnyttes best mulig.

Knutepunktutvikling innebærer tilrettelegging for sømløse reiser og fortetting rundt togstasjoner gjennom å bygge attraktive eiendommer og legge til rette for relevante tjenestetilbud. De reisende skal tilbys gode fasiliteter på stasjonene ved at det legges til rette for hyggelige serveringssteder og butikker, samt parkering for både sykler og biler. Bane NOR tilbyr togselskapene funksjonelle og moderne verksteder, terminaler og driftsbygg. Kommersielle eiendommer utvikles i all hovedsak for salg i markedet.

Bane NORs hovedkontor ligger i Oslo.

Konsernets samlede driftsinntekter i 2020 utgjorde 14 383 mill. kroner (2019: 14 281 mill. kroner) med et årsresultat på 557 mill. kroner (2019: 427 mill. kroner).

Driftsinntektene økte med 102 mill. kroner fra 2019 til 2020. Inntektsført vederlag fra Jernbanedirektoratet var 5 309 mill. kroner (2019: 5 626 mill. kroner). Kompensasjon for slit og elde (utsatt inntektsføring av tilskudd) utgjorde 5 760 mill. kroner (2019: 5 590 mill. kroner) av driftsinntektene. Dette er inntektsføring over anleggsmiddelets levetid der Bane NOR mottar tilskuddet i takt med investeringen. Andre driftsinntekter utgjorde 2 335 mill. kroner (2019: 2 517 mill. kroner) og består i hovedsak av kjørevegsavgifter og energiinntekter for salg av kjørestrøm til togselskaper. Resterende del av inntektene består av salgsinntekter fra eiendomsprosjekter på 979 mill. kroner (2019: 548 mill. kroner).

Samlede driftskostnader i 2020 var 7 766 mill. kroner (2019: 7 827 mill. kroner). Driftskostnader i 2019 inkluderte to vesentlige engangseffekter som er hovedårsak til avvik mellom 2019 og 2020. Innføring av ny offentlig tjenestepensjon i 2019 medførte en planendring som ga en regnskapsmessig gevinst på om lag 400 mill. kroner. I tillegg var det i 2019 inkludert andre kostnader på 276 mill. kroner, tilknyttet erstatningssak vedrørende Follobanen. Øvrige driftskostnader er redusert i 2020, delvis påvirket av koronapandemien.

Avskrivninger og nedskrivninger i 2020 var 6 148 mill. kroner (2019: 5 979 mill. kroner).

Finansinntekter på 112 mill. kroner (2019: 134 mill. kroner) består hovedsakelig av renteinntekter på bankinnskudd og renteinntekt for utleie av fiber. Av finanskostnader på 176 mill. kroner (2019: 242 mill. kroner) utgjorde 103 mill. kroner renter på låneopptak i Bane NOR Eiendom, mot 88 mill. kroner i 2019.

Ordinært resultat før skatt (EBT) utgjorde 593 mill. kroner (2019: 529 mill. kroner). Resultat etter skatt ble 557 mill. kroner (2019: 427 mill. kroner). For morselskapet Bane NOR SF er årsresultatet 590 mill. kroner (2019: 853 mill. kroner). Her inngår en finansinntekt som i hovedsak består av utbytte fra Bane NOR Eiendom AS på 250 mill. kroner.

Bane NORs investeringer består i hovedsak av nye utbygginger og fornyelser (oppgraderinger) av jernbaneinfrastrukturen. Investeringene aktiveres i foretakets balanse. Totale investeringer i 2020 var 17 862 mill. kroner (2019: 16 397 mill. kroner).

Konsernets egenkapital per 31.12.2020 er 10 831 mill. kroner. Foretakets kapitalstruktur er en følge av finansieringsmodellen staten har valgt for selskapet.

Konsernets kontantbeholdning per 31.12.2020 er 2 535 mill. kroner. Konsernet hadde ved utgangen av året en rentebærende gjeld på 4 644 mill. kroner (4 801 mill. kroner), knyttet til Bane NOR Eiendom AS. Kontanter og bankinnskudd i balansen var i hovedsak bokført hos Bane NOR SF, som i tillegg har 500 mill. kroner i ubenyttet driftskreditt hos Norges Bank.

I henhold til regnskapslovens paragraf 3-3a bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2020 er utarbeidet i samsvar med dette.

Styret foreslår overfor foretaksmøtet følgende disponering av årets resultat på 590 mill. kroner for Bane NOR SF:

Til annen egenkapital: 590 mill. kroner

Bane NOR forvalter kritisk nasjonal infrastruktur og styret legger stor vekt på sikker drift og høy beredskap. God risikostyring og høy beredskapsevne er viktig i en situasjon hvor foretaket gjennomfører et historisk høyt investeringsnivå og samtidig skal ha en forsvarlig drift. I 2020 ble tiltak prioritert basert på risikovurderinger, herunder strekningsanalyser, tilstandsvurderinger og rasfarekartlegginger.

Ledelsens gjennomgang for 2020 viser at sikkerhets- og kvalitetsarbeidet utvikler seg i riktig retning. Metoder og krav på konsernnivå er i all hovedsak på plass, risiko går ned, men det er fortsatt noen viktige utfordringer. Målet fremover er å utvikle Europas beste sikkerhetskultur. Dette er en kontinuerlig utviklingsprosess som involverer heler organisasjonen.

Oslo tingrett frifant Bane NOR på to av tre punkter i rettsaken etter ulykken på Filipstad i februar 2019. Dette gjelder punktene om uaktsomt drap og uaktsom kroppsskade. Bane NOR ble idømt en foretaksbot på ti millioner kroner for brudd på sikkerhetsstyringsforskriften. Statsadvokaten har anket de tiltalepunktene i dommen fra tingretten hvor Bane NOR ble frifunnet. Bane NOR har anket punktet vedrørende brudd på jernbaneloven og sikkerhetsstyringsforskriften. Borgarting lagmannsrett har besluttet å fremme saken for ankebehandling, som innebærer at lagmannsretten vil gjøre en ny, full vurdering av samtlige tre poster i tiltalen. Saken er foreløpig ikke berammet.

Statens Havarikommisjon leverte rapport om sammenstøt mellom gravemaskin og godstog på Nordlandsbanen som skjedde i desember 2019. Det var ikke gitt tillatelse for arbeid på strekningen da sammenstøtet skjedde. Ulykken fikk tragisk utfall med tap av menneskeliv. Havarikommisjonen fant ikke tydelige og avgjørende årsaker som førte til ulykken, men avdekket flere svakheter med hensyn til sikkerhet som sammen kan ha medvirket til ulykken. Rapporten fra Havarikommisjonen er i stor grad sammenfallende med den interne undersøkelsesrapporten til Bane NOR. Bane NOR har allerede gjennomført noen tiltak for å bedre sikkerheten. Anbefalingene fra Havarikommisjonens rapport er tatt inn i Bane NORs eget avvikshåndteringssystem og følges opp i dette systemet.

Bane NOR arbeider for at de ansatte skal ha god helse og trives. Det arbeides systematisk med å utforme og forbedre arbeidsforholdene for å unngå arbeidsulykker, arbeidsrelaterte sykdommer og sykefravær på grunn av fysiske og psykososiale risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Det systematiske HMS-arbeidet i forbindelse med koronapandemien har fungert godt. Gjennomsnittlig sykefravær i 2020 var 4,1 prosent.

Skader i virksomheten følges opp gjennom måleparametere, herunder H1-verdien som viser antall personskader med fravær per million arbeidstimer. For egne ansatte var resultatet 0,5 i 2020, mens tilsvarende verdi for entreprenørene i prosjektene var 4,8. H1-verdien for egne ansatte har gått betydelig ned sammenlignet med 2019, mens verdien for entreprenører er relativt stabilt. Det systematiske arbeidet med å forebygge skader i drift og prosjekter vil fortsette i 2021. Bane NOR setter strenge krav til at leverandører etterlever regler og krav til HMS, etikk, ytre miljø og sosiale forhold, herunder konsernets krav til etisk og bærekraftig adferd.

Bane NOR er eksponert for betydelig cyber-risiko. Både i Norge og internasjonalt har trusselen om uautorisert tilgang til kritiske datasystemer fått mye oppmerksomhet de siste årene. Flere hendelser bekrefter at virksomheter kan bli påført stor økonomisk skade ved uautorisert tilgang inn i IKT-systemene. Bane NOR har derfor gjort betydelige oppgraderinger for å sikre kritiske IKT-løsninger i 2020. Arbeidet vil fortsette kommende år.

Bane NOR har en finansieringsmodell som innebærer at foretakets virksomhet i hovedsak finansieres gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Tilgangen på likviditet i den statsfinansierte delen av virksomheten, som er basert på avtaler med Jernbanedirektoratet, bestemmes i all hovedsak av finansieringsmodellen, i tillegg til en driftskreditt i Norges Bank på 500 mill. kroner. I dag er avtalene med Jernbanedirektoratet i stor grad spesifisert på tiltaksnivå. Dette utgjør en risiko når det gjelder å finne de beste og mest kostnadseffektive løsningene. Det pågår et arbeid for å gjøre avtalene mindre detaljerte og mer resultatorienterte, med utgangspunkt i en overordnet rammeavtale med Samferdselsdepartementet. Likviditeten i eiendomsvirksomheten som utgjør den kommersielle delen av virksomheten, er sikret gjennom ubenyttede midler på langsiktig kredittfasilitet og kortsiktige trekkrettigheter.

Det er knyttet betydelig risiko til målene for tilgjengelighet av infrastrukturen. Høy tilgjengelighet forutsetter at vedlikeholdsetterslepet ikke fortsetter å øke. Dersom midler til fornyelse av jernbaneinfrastrukturen ikke økes, vil et stadig økende etterslep i vedlikehold gi økte kostnader på sikt og mer utilgjengelig infrastruktur som følge av flere feil. Anlegg som allerede har passert teknisk levetid krever økt vedlikehold for å fortsette tiltenkt funksjon. Infrastruktur med stort vedlikeholdsetterslep har flere feil og skaper flere uforutsette driftsforstyrrelser. Resultatet kan bli at antall feil som skaper driftsforstyrrelser øker, det blir flere saktekjøringer, flere forsinkelsestimer, og dårligere punktlighet. Dersom vedlikeholdsetterslepet ikke reduseres, vil det påvirke mulighetene til å oppnå fastsatte mål for punktlighet og regularitet.

Det er betydelig økonomisk risiko i Bane NORs prosjektportefølje. Særlig de store utbyggingsprosjektene er komplekse, med stor avhengighet av eksterne aktører og krevende gjennomføring, i mange tilfeller med utfordrende grunnforhold. Kostnadsestimatene settes tidlig, før blant annet tilgjengelighet og kapasitet i entreprenørmarkedet er kjent og før grunnforhold er fullstendig klarlagt. Det arbeides med å videreutvikle risiko- og økonomistyringen i prosjektene slik at denne type risiko og tilhørende kostnader fanges opp tidligere. Det er også viktig at Bane NOR kommer inn i planleggingen på et tidlig tidspunkt, før konseptutredninger foretas, slik at foretaket i større grad kan ta ansvar også for tidlige kostnadsestimater.

Gjennomføring av store utbyggingsprosjekter tett på ordinær drift gir ytterligere økt kompleksitet og medfører kostnadsrisiko. Koronapandemien i 2020 har gitt økt risiko for merkostnader og forsinkelser i fremdrift for deler av prosjektporteføljen. Risikoen har økt ytterligere de første månedene i 2021 på grunn av innreiserestriksjoner for utenlandske arbeidere.

Prosjektet for signal og trafikkstyring, ERTMS, har betydelig risiko. Prosjektet innebærer et betydelig element av utvikling av nye tekniske løsninger og har høy kompleksitet i tillegg til en rekke avhengigheter. Det er avhengigheter til andre aktører i jernbanesektoren som trafikkselskaper og eiere av tog, og gjennomføringen krever godt samarbeid med leverandørene.

Bane NOR har i all hovedsak inntekter i kroner samtidig som foretaket har noen utbetalinger i euro til hovedleverandører på prosjektet Follobanen. Det er imidlertid avtalefestet med Jernbanedirektoratet at Bane NOR ikke skal bære valutarisikoen verken for dette prosjektet eller ERTMS-programmet, siden kostnadsrammen ble fastsatt før 1. januar 2017. Bane NOR bærer selv valutarisiko knyttet til andre prosjekter, men eksponeringen er begrenset ved at kontraktene i all hovedsak inngås i kroner, samt sikring av valuta.

Gjennom Bane NOR Eiendom AS er konsernet eksponert for renterisiko. Rentesikringsavtaler benyttes for å redusere renterisikoen i konsernet.

Bane NOR har sikret innkjøp av energi gjennom terminkontrakter. Samtidig er salg av energi for togfremføring sikret mot togselskapene. Dette gjør at Bane NOR er lite eksponert for svingninger i energiprisene.

Bane NOR følger statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse og foretaket legger til grunn «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» (www.nues.no), så langt den passer.

Styret har det overordnede ansvaret for foretaksstyringen i Bane NOR og har fastsatt policy for eierstyring og foretaksledelse. Policy for eierstyring og foretaksledelse er en del av Bane NORs styrende dokumenter og skal gjøre konsernet i stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag ved å klargjøre rollefordeling mellom eier, styret og administrasjonen og etablere rammer for hvordan konsernet ledes og styres.

For nærmere redegjørelse for eierstyring og foretaksledelse i Bane NOR vises det til eget avsnitt i årsrapporten.

Bane NORs samfunnsoppdrag er å utvikle og forvalte det nasjonale jernbanenettet. Bane NOR har en viktig rolle med tanke på å løse transportutfordringene i og rundt de store byene, og miljø- og klimautfordringene. Det er viktig for Bane NOR, som en fremtidsrettet samfunnsaktør og ansvarlig byggherre, å sikre at vi driver økonomisk og etisk forsvarlig.

Bane NOR har de siste årene jobbet systematisk med bærekraft. I 2020 er det utarbeidet en bærekraftstrategi som del av konsernets strategi. Strategien lanseres i 2021. Ambisjonen for arbeidet er å heve Bane NOR til å bli en rollemodell innen bærekraft innen 2025. Som rollemodell skal Bane NOR være en viktig drivkraft for bærekraftig utvikling.

Bane NOR har i 2020 jobbet videre med å samordne og forsterke konsernets arbeid med bærekraft. Arbeidet omfatter alle relevante områder innenfor samfunnsansvar, herunder miljø, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og antikorrupsjon.

Bane NOR skal stille relevante krav til leverandører når det gjelder å bevare miljøet, respektere menneskerettigheter, ivareta arbeidstakerrettigheter, unngå korrupsjon samt kreve at leverandører stiller likelydende krav til sine underleverandører. Videre skal Bane NOR forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom systematisk oppfølging, kontroll og bevisstgjøring i egen organisasjon og overfor leverandører, samt kreve at leverandørene stiller opp overfor sine underleverandører.

Bane NOR skal ivareta habilitet hos alle involverte, i alle faser av anskaffelser og kontraktsoppfølgingen. Forhold som kan medføre inhabilitet skal alltid meldes til nærmeste leder. I 2020 har Bane NOR jobbet med å videreutvikle den verdiskapende effekten foretakets habilitetsregister kan ha i anskaffelsesprosesser, og dette arbeidet vil fortsette i 2021.

For en detaljert gjennom av Bane NORs arbeid med samfunnsansvar og bærekraft, se kap. 3 i Bane NORs årsrapport for 2020.

Arbeidet med forskning og utvikling i Bane NOR skal sikre kompetanse til å ta riktige beslutninger på et faglig godt forankret grunnlag og sikre fremtidsrettede teknologiske løsninger.

Innføring av ny teknologi kan gi noen utfordringer når det kombineres med bruk av teknologiske løsninger i eksisterende infrastruktur. Kontinuerlig overvåkning gir nye muligheter for vedlikehold som bidrar til økt levetid og redusert ressursbehov. Nye løsninger og materialvalg bidrar til ytterligere å forsterke dette. Arbeidet skal understøtte målsetningene om effektiv og sikker trafikkavvikling med høy punktlighet og forutsigbarhet. Bane NOR utfører ofte forsknings- og utviklingsaktiviteter sammen med partnerne, slik som andre infrastrukturforvaltere (f.eks. Statens Vegvesen, Statnett) eller forskningsorganisasjoner (f.eks. NTNU, Oslo Met, NGI eller SINTEF).

I 2020 har Bane NOR videreutviklet en sporovervåkingsapp, som er en videreutvikling av systemet for tilstandsovervåking. Dette bidrar til at avvik kan lokaliseres og korrigeres på et tidlig stadium, og dermed redusere antall forsinkelsestimer.

Bane NOR samarbeider med Norges Geotekniske Institutt med utvikling av et nytt system for varsling av steinsprang og ras til lokfører, slik at toget kan redusere hastigheten. Systemet øker sikkerheten gjennom å forhindre kollisjon mellom tog og stein. Indirekte medfører også dette mer pålitelig punktlighet da hendelser ofte medfører store forsinkelser.

Regelmessig inspeksjon og sluttkontroll av utført vedlikeholdsarbeid søkes gjennomført på en tids- og kostnadseffektiv måte i Bane NOR. Sammen med Railway Robotics utvikles «BaneRobot», en ny versjon av målevogn Roger 1000. BaneRobot vil gjøre det enklere og raskere å kontrollere tilstanden på strekninger, både for sikkerhets- og kvalitetskontroller på tvers av fag. I oktober 2020 fikk Bane NOR, sammen med Railway Robotics, patent på BaneRobot. Innen juni 2021 skal en prototype være klar til testing.

Som et ledd i arbeidet med kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet har Bane NOR jobbet systematisk med RCM-analyser i 2020. RCM-metodikken er sentral med tanke på å sikre et bærekraftig, risikobasert og kostnadsoptimalisert vedlikehold. Analysene resulterer i et stadig mer optimalt forebyggende vedlikehold.

Bane NOR har utviklet et system som gjør at togene sparer store mengder strøm. Moderne tog kan produsere strøm under bremsing. Med enkel teknologi er det mulig å måle nøyaktig strømforbruk på togene hvor som helst i Europa. Bane NOR er leder for det europeiske ERESS-samarbeidet som forvalter teknologien og som styres fra Bane NORs lokaler i Oslo. Over 50 togselskap i sju land omfattes i dag av samarbeidet.

Ved utgangen av 2020 var det 3 433 ansatte i statsforetaket og 4 703 ansatte i konsernet. Antall kvinner totalt i foretaket utgjorde 35 prosent. Kvinneandelen i konsernledelsen var 44 prosent og kvinneandelen i styret er 43 prosent.

Bane NOR arbeider for å fremme likestilling og mangfold, samt hindre all form for diskriminering og trakassering. Dette er tydeliggjort i våre verdier og styrende dokumenter og vektlegges ved gjennomføring av aktiviteter som ledertrening, rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, samt ved å sikre like utviklingsmuligheter for alle. Gjennom tydelige retningslinjer, forebyggende arbeid og god oppfølging av varsler, ønsker konsernet å hindre trakassering og uønsket adferd blant både fast ansatte og innleide. Det arbeides videre med å videreutvikle foretakets strategi for mangfold og likestilling og innføre relevante måleparametre for å følge opp dette arbeidet. Alle medarbeidere gjennomfører e-læring om etikk og samfunnsansvar en gang i året, og i dette kurset fremmer Bane NOR mangfold ved å bruke figurer som blant annet har ulik funksjonsvariasjon, alder, gravid kvinne i lederrolle, kjønn og nøytral etnisk bakgrunn.

I forbindelse med koronapandemien gjennomførte Bane NOR risikovurderinger for smittevern og innførte smittevernstiltak, herunder opplæring i smittevern for alle ansatte. Det er i tillegg gjennomført risikovurdering for arbeid hjemmefra med påfølgende tiltak for å ivareta arbeidsmiljø. Jevnlige pulsundersøkelser har gjort det mulig med målrettede tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for medarbeiderne.

Kompetanse er et høyt prioritert område og Bane NOR har blant annet representanter i styrene for Opplæringskontoret for jernbanefag, samt Konnekt (nasjonalt kompetansesenter for samferdsel, etablert av Jernbanedirektoratet). Det ble i 2020 anskaffet og startet implementering av en helhetlig HR-suite (HCM-system), hvor kompetanseutvikling er sentral i systemet. Modulene for ansattregister og opplæring ble implementert i desember 2020. Videre inkluderer systemet administrasjon av større opplæringsløp for eksterne ved Norsk Jernbaneskole. Trainee-ordningen er videreført fra tidligere, med 21 nye traineer i 2020. Ledertreningsopplegget for alle ledere i Bane NOR fortsatte inn i 2020. Da koronapandemien medførte begrensninger i reise og samlinger, ble det lagt opp til digitale samlinger og i hovedsak er dette gjennomført i henhold til opprinnelig plan.

Melding om Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2022-2033 ble lagt fram 19. mars 2021. Planen vil bli behandlet i Stortinget før sommeren 2021. I planperioden foreslår regjeringen å sette av 392 mrd. kroner til jernbaneformål. Regjeringen vil innføre porteføljestyring i transportsektoren. Dette betyr at fagetatene og transportvirksomhetene får større frihet til å prioritere rekkefølgen for gjennomføring av utbyggingsprosjekter i første seksårsperiode, etter hvordan prosjektene når opp i konkurransen med andre prosjekter i porteføljen. Styret ser positivt på innføring av porteføljestyring og mener økt operasjonell handlefrihet gjør det enklere for Bane NOR å realisere målet om «mer for pengene».

Den vedvarende situasjonen med koronapandemien gir økt usikkerhet knyttet til forutsetninger for gjennomføring av foretakets aktiviteter. Styret vil fremover ha fortsatt fokus på stabil drift og togframføring, kostnader og fremdrift for foretakets store utbyggingsprosjekter, samt sikre soliditet og likviditet i foretakets kommersielle eiendomsaktivitet.

Styret i Bane NOR legger vekt på å sikre foretaket forutsigbarhet og rammebetingelser som gir grunnlag for god utvikling og drift av norsk jernbaneinfrastruktur. Arbeidet med sikre at jernbanen bygges, driftes og vedlikeholdes så målrettet, sikkert og kostnadseffektivt som mulig, vil bli videreført med full styrke fremover.