Jernbanen er en viktig bidragsyter til den klimavennlige utviklingen av byene våre

Tekst: Simen Sunde

Når mange mennesker reiser med toget, får det store ringvirkninger for byene og tettstedene. Derfor har Stortinget bestemt at satsingen på jernbane skal handle om mer enn bare transport; det skal også bidra til utvikling av klimavennlige og attraktive byer.

Områdene rundt sentralt plasserte jernbanestasjoner blir såkalte knutepunkt for kollektivtrafikken. Her samles mange mennesker som kommer til fots, på sykkel, med buss og bil. Det gjør knutepunktene interessante for boligutviklere og arbeidsgivere, som bygger opp nye leiligheter, handels- og servicetilbud og arbeidsplasser. Bare se hva som skjer rundt flere av bybanens holdeplasser i Bergen. Eller se hvordan området rundt Lillestrøm stasjon er totalt transformert siden Gardermobanen åpnet.

Kort gangavstand mellom knutepunktet og arbeidsplasser gjør det enklere for bedriftene å skaffe godt kvalifiserte ansatte. Folk vil reise raskt, enkelt og behagelig med jernbanen, og gjerne kunne jobbe digitalt mens de reiser. Det kan stadig flere, når det fortettes rundt jernbanestasjonene.

Bedrifter som ligger ved knutepunktene kan rekruttere fra egen by og region, fra nabobyene og naboregionene. Dette gjør det attraktivt å etablere nye virksomheter nær stasjoner som folk kan pendle til. På denne måten binder jernbanen byer og regioner tettere sammen og skaper nye eller større arbeidsmarkeder utenfor storbyområdene.

Boliger i nærheten av stasjonen gjør det mulig for unge å bo sentralt, gå til toget og reise til jobb og skole i andre byer. Vi vet at det er en underdekning av leiligheter mange steder, men en satsing rundt sentrale knutepunkt, tillater flere å bo i kjernen av byene. Det er etterspurt av mange unge i etableringsfasen.

I kommuner med store fremtidsplaner og gode planer for byutvikling, kan jernbanestasjonen fungere som en motor i dette arbeidet. Det er særlig effektivt i kombinasjon med et styrket togtilbud med flere avganger, raskere reiser og færre forsinkelser. Byenes konkurransekraft økes og stedene styrkes som regionale sentra. Vi ser større aktivitet i sentrumsgatene, der flere bor, jobber og tilbringer mer tid blant butikker, kulturtilbud og kaféer.

I mindre byer og tettsteder er gjerne vekstpotensialet lite. Her er det desto viktigere å forvalte de mulighetene som finnes på en best mulig måte. Det innebærer å dyrke sentrum og knutepunktet for å styrke og konsentrere veksten. Å spre et lite utbyggingspotensial over flere områder, vil være en svekkelse.

Hvis vi sier nei til fortetting og en bevisst satsing rundt kollektivknutepunktet, er det ofte et ja til utbygging av nye forsteder, i utkanten av byene. Det går gjerne utover natur eller dyrka mark, og fører til mer bilkjøring til og fra bykjernen eller mellom nye boligområder og bilbaserte kjøpesentra. Effekten er mer biltrafikk, høyere klimautslipp, og at byenes sentrum blir stadig mer utarmet. Det kan føre til at butikkene forsvinner, deretter sentrumsaktivitetene og menneskene.

Noen mener at flere parkeringsplasser sentralt i byene vil styrke byutviklingen, bykjernene og knutepunktene. Transportforskningen forteller oss at det er motsatt.

I rapporten «Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer» (Transportøkonomisk institutt, 2017), skriver forskerne:

«God parkeringsdekning er ofte i konflikt med fortetting og med god tilrettelegging for gåing og sykling. Når arealene brukes til å parkere biler, blir det mindre plass til byutvikling, byliv, brede fortauer og sykkelfelt. Store parkeringsflater gir økte avstander og utrivelige omgivelser, som gjør det mindre attraktivt å sykle, gå og reise kollektivt».

Samtidig viser forskningen at når gater og byrom legges bedre til rette for gående, gir det mange positive effekter: flere opplever gatemiljøet som trygt og godt, gatene og byrommene blir brukt mye mer, sentrumshandelen øker, leieprisene øker og færre lokaler står tomme (Tennøy mfl. 2014a).

Bane NOR legger ikke opp til store parkeringsplasser i byene, i tråd med nasjonale mål og kommunale initiativ for å styrke kollektivtrafikken, sykling og gange. Det betyr imidlertid ikke at vi skal fjerne parkeringsplassene ved våre 334 stasjoner. Mange steder er privatbilen det realistiske alternativet mellom hjemmet og jernbanen. Vi har rundt 20.000 parkeringsplasser for togreisende ved våre stasjoner, og vi skal beholde parkeringsmuligheter ved alle. Våre store pendlerparkeringer er imidlertid forbehold bygder og tettsteder utenfor byene.

For oss handler arbeidet med knutepunktene om å bidra til en god byutvikling og god mobilitet rundt stasjonene, for alle trafikantgrupper. Det skal vi gjøre i samarbeid med kommunene og regionene. Vårt viktigste mål er naturligvis å sørge for flere passasjerer til togene. Det skal skje på en måte som styrker både byene, regionene og jernbanen. Belønningen er moderne og bærekraftig bevegelsesfrihet og mer attraktive og klimavennlige byer.