Bane NOR i koronaens tid

Tekst: Simen Sunde

Januar 2020 var en mørk og regnfull måned. Mens noe usynlig og foruroligende spredte seg fra torg til gater og hus i en ukjent kinesisk by, åpnet himmelen seg her hjemme på berget.

815 millimeter regn falt over Bergen. Nordlendingene fikk en nedbørsøkning på 288 prosent – mot normalt. På Østlandet ble det satt varmerekorder som fikk skientusiastene til å rive i stykker kondomdressene og spise blå swix i ren frustrasjon.

I Bane NOR hersket det imidlertid forsiktig optimisme. Et klokt og tallkyndig hode hadde regnet ut jernbanens punktlighetstall for 2019, som viste seg å være litt bedre enn forventet. Dette ble ivrig formidlet til VG og øvrig presse, som brakte nyheten ut til det norske folk.

På månedens siste dag tok samferdselsminister Knut Arild Hareide grep i Vestfold. Grepet ble tatt rundt en spade, og den ble stukket i jorda. Det ble et lite løft for statsråden, men et stort løft for jernbanen. Full av lovord skuffet han i gang utbyggingen av 13,6 kilometer dobbeltspor mellom metropolene Nykirke og Barkåker.

Samme dag kunne vi lese en advarsel mot «corona-viruset» på Bane NORs nettside, som også siterte anbefalinger fra Helsedirektoratet. Rådene gikk til dem som akkurat hadde returnert fra opphold i Kina: «utvikler du tegn på virusinfeksjon innen 14 dager etter hjemkomst, ta kontakt med lege!»

I samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) hadde direktoratet laget en plakat som i tydelig ordelag anbefalte personlig håndhygiene. Folk ble samtidig bedt om å holde sine potensielt smittespredende kroppsvæsker for seg selv, alternativt sørge for forsvarlig tømming i albukroker og papirlommetørklær. Artikkelen understreket at viruset enda ikke var oppdaget i Norge.

Vinterferien kom og gikk over det ganske land. Passkontrollører ønsket våre flybårne medborgere velkomment hjem fra østeriske alpelandsbyer. Der sto de pent i køen, med den røde identitetsboka i hånden, mens magene rumlet av døgngammelt hveteøl og apfelstrudel. Dessverre var ikke gastronomiske minner alt de brakte med seg hjem. Covid-19 var nå innenfor landets grenser. I ettertid har VG fortalt at FHI sporet 695 norske koronatilfeller tilbake til Østerrike.

2. mars ble det slått alarm om at elendigheten kunne skape ugreie for landet, folket og jernbanen:

«Bane NOR følger myndighetenes råd om håndtering og tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Bane NOR har et koordineringsansvar mot togselskapene og er i løpende dialog om eventuelle tiltak.

– Per i dag er ingen ytterligere tiltak nødvendig for vår del av transportsektoren, men Bane NOR følger løpende opp råd fra myndighetene». Sa Otto A. Breivik, avdelingsleder for samfunnssikkerhet i Bane NOR.

Ni dager senere ble det tatt alvorlige grep. Som hentet fra opptakten til en katastrofefilm kunne vi lese følgende på vår nettside:

«Norge er i en ny fase når det gjelder utbredelse av koronasmitte. Vi har derfor økt vår beredskap og innfører strengere tiltak for å hindre smittespredning».

Det ble innført «intensivert renhold» på stasjonene. Ansatte ble sendt rett hjem, med beskjed om å vennligst holde seg der. Vi skulle unngå møter og arrangementer. Statsminister Erna Solberg manet til nasjonal dugnad mot viruset. Jernbaneskolen ble stengt etter retningslinjer fra helsemyndighetene, mens det ble bestemt at togtrafikken skulle holdes i gang. Vår funksjon er samfunnskritisk og skal sørge for at blant annet helsepersonell kommer seg på jobb.

Hjemmekontoret ble landets nye, store arbeidsplass. Så der satt vi. Lutrygget, men med skyhøye skuldre. Hamrende på en laptop ved et ergonomisk uhensiktsmessig spisebord. Der satt vi gjennom stengte barnehager og skolenes hjemmeundervisning. Vi passet barn, mens det ene nettmøtet etter det andre passerte med ekko, hakking og plutselig skjermfrys. Aldri har så mange snakket så ofte i munnen på hverandre. Sjelden har vel flere nordmenn stilt på jobb uten benplagg. Alle disse digitale møtene som kom og gikk, ikke visste vi at de skulle bli vårt substitutt for et sosialt liv.

Midt i mars ble det meldt om færre togpassasjerer og redusert togtilbud, samtidig kunne vi lese på banenor.no;

«Som mange andre står også anleggsbransjen overfor en svært krevende situasjon. Foreløpig er de fleste av Bane NORs utbyggingsprosjekter og nye anskaffelser ikke påvirket av den ekstraordinære situasjonen alle nå opplever».

Mens persontrafikken gikk ned, økte varehandelen. Nordmenn ville handle mer og Bane NOR stilte opp og leverte. Fra godsterminalene rullet det ut tog etter tog med livsnødvendigheter til isolerte kohorter av nordmenn.

Slik gikk sommeren, og slik gikk høsten. 16. september hadde vekterne fått nok av gjeldende betingelser og gikk til streik. Det skulle vare i 12 uker, og fikk store konsekvenser for driften på flere jernbanestasjoner. Midt under pandemien fikk flere ansatte arbeidsoppgaver på Oslo S og ved andre av våre store stasjoner for å ivareta sikkerheten. Åpningstider ble redusert og assistansetjenesten ble stengt.

– Vårt budskap er at folk kan fortsette å bruke stasjonene som vanlig. Vi har brannvakter på plass og personell som kan evakuere stasjonen, skulle det oppstå en nødsituasjon, fortalte Knut Øivind Ruud Johansen, direktør for stasjoner i Bane NOR Eiendom.

Mens vi ble omringet av stadig flere «røde land» i Europa, innførte regjeringen nye regler for utenlandske arbeidstakere. På våre anlegg er opptil 95 prosent av de ansatte fra land med høye smittetall. De nye reglene innebar 10 dagers karantene når de kom til Norge fra hjemlandet.

– Dette er dyktige folk som jobber for våre entreprenører og deres underleverandører. Sammen deltar vi i dugnaden for å stoppe korona, sa Stine Undrum, Bane NORs konserndirektør for utbygging.

Hun fortalte videre om nye tiltak som ble innført på anleggsplassene, og at flere entreprenører og underleverandører allerede hadde innført særskilte regler for å håndtere situasjonen.

– Vi har vært opptatt av å hindre smitte på våre anleggsplasser siden koronaen begynte å spre seg i Norge. For oss er det viktig å beskytte de ansatte og lokalsamfunnene der vi bygger.

Midt i november ble det plassert ut nye automater på stasjonene Oslo S, Lysaker og Lillestrøm. Dette var Helsedirektoratets robotiserte ønskedrøm: på rene, pent opplyste hyller lå det plasthansker, munnbind, vann og antibac.

– Vi tror at bare synet av disse automatene kan sørge for at folk er litt ekstra oppmerksomme og forsiktige på togene og stasjonene, sa Jan Ove Fjællingsdal, leder for stab stasjoner i Bane NOR.

Innholdet ville neppe vært særlig populært som julegaver, men nå nærmet høytiden seg med stormskritt. Advent kom, og koronaen fortsatte sin tragiske vandring fra uvasket hånd til munn. R-tallet gikk fra bølgetopp til bølgedal og tilbake igjen. Alt grundig dokumentert på FHIs nettside.

Folk lengtet vekk fra 2020. Mange feiret jul uten nære slektninger. Andre satt med en meters avstand til sine gamle foreldre, mens ribbe og pinnekjøtt ble sendt rundt bordene i de tusen hjem. Under en mørk desemberhimmel gikk tomme jernbanevogner mellom tomme stasjoner, med rekordhøy punktlighet.

I lyset fra de skinnene stjerner i de grønne, glitrende grantrærnes topp, satt Bane NORs ansatte og pirket i riskremen. Vi lengtet mot noe nytt og bedre, som samtidig var mer som før. Tider skal komme, men de bør jammen henrulle også!

Vi så mot en fremtid der passasjerveksten er sterkt økende. En tid der folk stimler sammen på perrongene over det ganske land, posisjonerer seg med spisse albuer for å sikre en sitteplass, og stormer til verket når dørene glir fra hverandre. En tid der andpustne konduktører ber folk trekke innover mot midten av vognen, og gi plass til nye reisende. En tid der stasjonene bugner av folk og bagasje. Av latter, smil, kjente som møtes og klemmer hverandre, venner som skilles og klemmer hverandre, spente barn som gleder seg til togtur, skeptiske schnauzere i bånd som dras om bord, kaotiske scener av folk og liv.

Og med det trøstende bilde i mente, la oss avslutte med et fremtidsrettet håp. Et håp om at den dagen kommer fortere enn et regiontog i rute, med milevis av nylagt dobbeltspor foran seg.

… Og hvis du vil lese om noe av det våre dyktige kolleger har oppnådd i 2020 – under en pandemi – sammen med våre leverandører og entreprenører, finner du vår årskavalkade her.