Bærekraftsrapport

Bane NOR benytter anskaffelser og konkurransepreget dialog aktivt for å sikre gode klimaløsninger. I Prosjektet Drammen-Kobbervikdalen på Vestfoldbanen er det oppnådd vesentlige klimareduksjoner gjennom å minimere materialbruk ved grunnstabilisering, stille klimakrav til materialer og kreve fossilfrie anleggsmaskiner. Godt samarbeid mellom Bane NOR, Norconsult og Veidekke har bidratt til utslippskutt med 100 000 tonn CO2 under byggingen av det nye dobbeltsporet.

I prosjektet Sandbukta-Moss-Sjåstad er det benyttet lavkarbon kalksement til grunnstabilisering. Valg av dette materialet er beregnet å gi en utslippsreduksjon på ca. 6 150 tonn CO2.

På Drammen stasjon er det som den første togstasjonen i Norge planlagt for solceller. Den nye stasjonen vil dermed forsynes av egenprodusert, fornybar energi. Med solcellepanel på totalt 4 500 kvadratmeter sparer vi både klimaet og penger.

I Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16, som fortsatt er under planlegging, er det beregnet at det er realistisk å få til en utslippsreduksjon på over 50% sammenlignet med et klimabudsjett utarbeidet i tidlig fase. Dette kan oppnås gjennom smarte prosjekteringsløsninger, redusert masseuttak og ved å stille klimakrav til stål og betong.

Ett av våre samfunnsoppdrag handler om å planlegge og bygge det nasjonale jernbanenettet. Det skal vi gjøre på en bærekraftig måte. Med begrenset arealbruk, lavt energiforbruk og lave klimagassutslipp, bidrar jernbanen til å oppfylle Norges miljø- og klimamål. Allerede nå er jernbanens utbyggingsprosjekter på god vei mot målet. Arbeidet som pågår i Drammen, er et eksempel på det. Her har samarbeidet mellom utbygger Bane NOR, rådgiver Norconsult og entreprenør Veidekke ført til en stor reduksjon i klimautslippene. Prosjektet bygger ny jernbane fra Drammen stasjon til Kobbervikdalen. Når denne strekningen står ferdig i 2024, er det et sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg. Godt samarbeid har kuttet utslippene med 100 000 tonn CO2 under byggingen av det nye dobbeltsporet.

Det er særlig fire faktorer som bidrar til den store reduksjonen:

Det bygges med mindre materialer (betong og stål) enn planlagt, uten at dette går ut over styrken i konstruksjonene. Veidekke har kommet frem til løsninger som minsker den forventede bruken av sement, i enkelte av de store konstruksjon med opptil 75 prosent.Bane NOR krever bruk av lavkarbon betong (type A) – betongen som avgir minst CO2.Det er satt krav til hvilke typer stål som skal benyttes – disse skal være blant de minst forurensende.Maskinparken inne på anleggsområdet går på biodiesel, ikke fossile drivstoff som bensin eller diesel.

Bane Nor innfører nå systemene TOS og GOS i samarbeid med togselskapene Green Cargo og CargoNet. Det ene systemet skal automatisk registrere alle vogntog som kommer inn på terminalen, sjekke at opplysningene er riktige og i henhold til booking og samtidig dokumentere tilstand på containerne som kommer inn. Det andre registrerer alle lastebevegelsene til en container fra den kommer inn på terminalen til den forlater terminalen med bil eller tog. Slik får terminalens driftsansvarlige automatisert oversikt over godsbevegelse, tilstand og plassering, noe som muliggjør miljøeffektiv og optimal logistikk og plassering av containere.

Bygging av Follobane-tunnelen genererte hele ni millioner tonn steinmasser. I dette prosjektet ble massene gjenbrukt lokalt til å fylle opp og jevne ut et område på Åsland, som en forberedelse for en mulig fremtidig utbygging av den nye bydelen Gjersrud/Stensrud i Oslo kommune. Massene ble transportert via transportbånd på opptil 11 km lengde direkte fra tunnelen til deponiet på Åsland, innenfor prosjektets rigg- og anleggsområde. Denne løsningen har redusert trafikkbelastning tilsvarende 360 000 lastebil-lass, eller en bil med 25 tonn stein hvert sjette minutt i fire år.

Området på Åsland ble også benyttet underveis til produksjon av elementer til den nye jernbanetunnelen, som sparte samfunnet ytterligere for omfattende transport på vegnettet. Totalt er gevinsten av dette tiltaket beregnet til å tilsvare utslipp av 27.500 tonn CO2.

Vi vet at klimaendringene kan øke faren for enkelte typer snøskred. På Bergensbanen har Bane NOR i mange år jobbet målrettet for å sikre så mange skredbaner som mulig. Dalsiden ved Klevenvatnet på Bergensbanen er et høyrisikoområde for snøskred. Konsekvensene av en avsporing i den bratte dalsiden kan bli store, og det har flere ganger gått skred her. I 2007 førte et skred til avsporing av signaturtoget mellom Oslo og Bergen. I februar 2020 ble snøoverbygget knust av skred.

Basert på risikovurderinger er det over flere år gjort omfattende sikringstiltak i området ved Klevenvatnet. Sommeren 2020 ble det da ødelagte snøoverbygget gjenreist i en ny og forsterket utgave i stål, med tak som følger terrengoverflaten og skal gjøre at snøskred går over bygget. I tillegg er det montert en kraftig snøfanger i bakkant av bygget som skal dempe skred.

Det er lagt ned mye arbeid på prosjektet Nykirke-Barkåker or å ta vare på matjordressurser og for å sikre re-etablering av jordbruksjord på midlertidig beslaglagte arealer. Det vil også bli etablert jordbruksarealer på 2 av deponiene på prosjektet. Tiltakene gjennomføres i nært samarbeid med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.