Bedre kunnskap skal sørge for færre ulykker

Bane NORs holdningsskapende arbeid for å redusere ulykker og andre uønskede hendelser gikk i 2019 bredere enn noen gang. En tragisk søndag i februar snudde likevel året på hodet.

Det er trygt å reise med tog og være nabo med jernbanesporet så lenge man følger signaler og anvisninger. Dessverre kommer det daglig inn meldinger om at folk utsetter seg for fare ved å ferdes langs sporet eller krysse utenom planovergangene.

Pål Buset er prosjektleder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR, og har siden han begynte i stillingen for to år siden, arbeidet med å legge om tilnærmingen til forebyggende sikkerhetsarbeid.

– Vi har tradisjonelt besøkt skoleklasser og barnehager ut fra en filosofi om at de unge krøkes best. Holdninger skapes tidlig og er noe vi bærer med oss livet gjennom. Det er utvilsomt viktig å nå barn og unge, men samtidig sier tallenes tale at det er godt voksne mennesker som tar snarveier når de ferdes langs jernbanen eller forsøker å nå et tog, sier Buset.

2019 var, ifølge Buset, året der Bane NOR skulle henvende seg til nye målgrupper – i tillegg til å utvikle nye verktøy for å mer effektivt nå skolebarn og ungdom.

Voksne er verst

En gjennomgang av alle uønskede hendelser i 2018 viste at 98,4 prosent av synderne var godt voksne. Bare 1,6 prosent var barn, og blant disse tilfellene var det oftest snakk om barn i selskap med voksne.

– Kort fortalt oppfører barn seg fornuftig. De følger regler, skilt og signaler i langt større grad enn sine foresatte. Samtidig må vi ikke glemme at de kognitivt sett ikke er ferdig utviklet. Barn kan virke eldre enn de er, men de har lett for å glemme seg og løper ut i sporet for å redde en fotball. En slik manglende impulskontroll gjelder til godt opp i tjueåra, uavhengig av hva de blir fortalt på skolen, eller av foresatte, mener Buset.

98,4 prosent av alle uønskede hendelser på jernbanen er forårsaket av voksne

Nytt verktøy tatt i bruk etter Filipstadulykken

2019 begynte som året der andre målgrupper skulle nås gjennom en utvidelse av det som blir kalt den holdningsskapende verktøykassa. Kassa skulle fylles med nye redskap, og redskapene skulle nå bestemte grupper som kvinner og menn på ski langs Bergensbanen, bønder i vår- og høstonn, travle forretningsfolk og uoppmerksom ungdom, sportsfiskere, sopplukkere, bilister og togpendlere.

Så kom en ellers anonym søndag i februar.

– Vi opplever heldigvis sjelden ulykker der uvedkommende kommer i nærheten av kontaktledningsanlegget, men når det først skjer, går det fryktelig galt, forteller Buset.

Søndagen i februar tok tre ungdommer i 15-årsalderen seg inn på jernbaneområdet på Filipstad i Oslo. Det hele endte i en tragisk ulykke, der én ungdom døde og to ble alvorlig skadet.

– Denne typen hendelser viser at vi ikke må se oss blinde på tallene. I årene før ulykken på Filipstad lå den tydeligste risikoen for personskade og død på planoverganger og i ferdsel i og ved spor, forklarer Buset.

Dermed tok holdningsåret 2019 en uventet dreining. En tiltaksplan og prioritering av midler som i hovedsak skulle dreie seg om planoverganger, pendlere, bønder og villkryssing, måtte gi rom for en kampanje myntet på ungdom som ferdes i nærheten av elektrifisert jernbane – særlig områder der tog parkeres under høyspenning.

- Det første spørsmålet vi stilte oss var hvordan vi kunne nå en målgruppe som gjerne er skeptiske til hint og vink fra godt voksne mennesker, sier Buset.

Løsningen ble å la ungdom snakke til ungdom. Derfor tok Bane NOR kontakt med to påvirkere (influensere) som ble sendt på ekskursjon til NEFI, et kortslutningslaboratorium i Skien. Med på lasset hadde de en mobiltelefon, et par øretelefoner, et par sko og en fotball – kort fortalt gjenstander som er viktige for barn og unge. Gjenstandene ble plassert foran et høyhastighetskamera og deretter utsatt for strømgjennomgang med en effekt på 15 000 volt. Det er samme spenning som i et kontaktledningsanlegg.

– Et høyhastighetskamera tar i motsetning til et vanlig filmkamera veldig mange bilder i sekundet. Slik kan et kort hendelsesforløp trekkes ut i tid. Når en mobiltelefon går opp i flammer i løpet av noen hundredeler, tillater slik teknologi at du kan dvele ved høyspenningens ødeleggende kraft. Resultatet kan du se her:

Vi opplever heldigvis sjelden ulykker der uvedkommende kommer i nærheten av kontaktledningsanlegget, men når det først skjer, går det fryktelig galt.

Pål Buset, prosjektleder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR

De to påvirkerne laget filmer og klipp til sine egne sosiale medier kanaler der de tok opp det de hadde sett og lært. På denne måten nådde Bane NOR flere hundre tusen ungdommer med et sterkt budskap om at det er livsfarlig å oppholde seg på jernbanens område.

– I tillegg har vi reist på skolebesøk og distribuert trykksaker til skoler i umiddelbar nærhet til steder som likner på Filipstad. Dessverre måtte turneen legges på is på grunn av koronaviruset, forteller Buset.

Men selv om vi nå befinner oss i en usedvanlig situasjon, er lærdommene av kampanjearbeidet i kjølvannet av ulykke på Filipstad mange, mener Buset.

– Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge slike forferdelige hendelser, og det er derfor det er så viktig å finne gode verktøy for å få ungdom til å forstå konsekvensene av å ta seg inn på jernbanens område. Jeg har selv hørt gispet som går gjennom forsamlingen når vi spiller av klippet av en telefon som forkulles, og har stor tro på at det vi har gjort det siste året også kan tilpasses andre målgrupper, sier han.

Flere kampanjer mot flere målgrupper

2020 har så langt vist seg som et år ulikt de fleste andre, og i all uvissheten arbeider nå Bane NOR med å smi nye redskap for å nå våre målgrupper på forståelige, gjenkjennelige og effektive måter.

– En kampanje rettet mot bønder skulle egentlig blitt filmet i disse dager, men den får vente til seinere. Men mye planlegges og lages, og rare tider åpner for nye metoder. Med godt utprøvde digitale kampanjer når vi ut til folk, selv om vi ikke kan stå nede på stasjonen tidlig en morgen, dele ut informasjonsblekker og snakke omtenksomt med pendlere, forteller prosjektlederen.

Samfunnet skal åpne igjen selv om folk i størst mulig grad holder seg hjemme akkurat nå, og da blir bevisstheten rundt sikkerhet knyttet til jernbanen vel så viktig som under mer normale omstendigheter. At vi arbeider hjemmefra og unngår større folkemeldinger gjør at vi ikke benytter oss av tog like hyppig, men det kan være vi krysser planoverganger vel så ofte. Det er slik det er å være nabo med jernbanen. Vi krysser den til og fra butikken, på søndagsturer og på vei til hytta.

– Derfor er det viktig og nødvendig at Bane NOR er til stede på mobilen eller på dataskjermene til alle som bor i nærheten av skinnegangene. Vi skal være synlig i avisene, i radioen og i klasserommene også i år, avslutter Buset.

Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge slike forferdelige hendelser, og det er derfor det er så viktig å finne gode verktøy for å få ungdom til å forstå konsekvensene av å ta seg inn på jernbanens område.

Pål Buset, prosjektleder for holdningsskapende arbeid i Bane NOR