Baner vei for kunnskap om fortiden

Et brevsegl fra en «korsfarerpave», hovedstadens tidligere hovedgate, 10 000 år gamle redskaper og 45 meter lange hus fra jernalderen. Det er utrolig hva man finner når man bygger jernbane.

Skrevet av Simen Slette Sunde

Historien om Norge ligger begravet i jorda. For at dyrebare fortidsminner ikke skal bli ødelagt, betaler Bane NOR for arkeologiske undersøkelser før vi starter vårt anleggsarbeid. Det har gjort Norge flere kulturskatter rikere.

– Hadde det ikke vært for at Bane NOR skal bygge jernbanespor her, hadde vi nok aldri fått undersøkt dette området, sier arkeolog Lars Erik Gjerpe om funnet av rundt 50 hus fra jernalderen i Rygge.

10 000 år gamle boplasser

Juni 2019 vedtok Sandefjords politikere en korridor for utbygging av nytt dobbeltspor mellom Stokke i nord og kommunegrensen mot Larvik i sør. Denne strekningen er en del av det planlagte dobbeltsporprosjektet mellom Tønsberg og Larvik.

Før oppstarten av den detaljerte planleggingen (reguleringsplanen), startet jakten på kulturminner i området. Arkeologene skal undersøke til sammen 1 400 dekar med dyrket mark og rundt 800 dekar med skog og utmark.

Håpet er å gjøre like flotte funn som lengre nord i fylket, mellom Holmestrand og Tønsberg. I september 2019 kunne arkeologene fortelle om utgravinger av store boplasser fra den eldre steinalder, hele 10 000 år gamle.

Må skrive om Oslos historie

Fra 2013 til 2018 jobbet arkeologene i middelalderbyen i Oslo, der den nye Follobanen skal gå. I denne perioden bidro vi med 150 millioner kroner til undersøkelsene, som har vært blant de største i Norge. Arbeidet har avdekket et stort antall viktige kulturminner. På nettsidene til Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) kommenterer litteratur- og kunsthistoriker Stefka G. Eriksen resultatene slik:

– Funnene fra Follobaneprosjektet har gitt oss så mye ny kunnskap om hvordan folk levde i Oslo i middelalderen, at vi rett og slett må oppdatere byens tidlige historie.

Arkeologene har blant annet funnet det som tidligere var Oslos hovedgate, Bispeallmenningen, fra 1200-tallet. Her var gateløpet av trestokker, buntet tett sammen. De har gravd frem flere bygninger, over 100 graver og en vollgrav som lå rundt den 800 år gamle kongsgården på Sørenga. Sistnevnte ble bygget av birkebeiner Håkon Håkonsson (1217-1263), som endte den norske borgerkrigen og styrte over en stor og mektig nasjon. Det er også funnet små, men viktige skatter, som et brevsegl fra den kontroversielle og korstogsrekrutterende pave Innocens IV (1243–1254), en 7-800 år gammel gullring i 23 karat, brukskunst og instrumenter.

Fortsatt jobbes det med å rapportere og katalogisere alle funnene fra utgravingene. NIKU melder at dette vil pågå fram til 2021.

Hadde det ikke vært for at Bane NOR skal bygge jernbanespor her, hadde vi nok aldri fått undersøkt dette området.

arkeolog Lars Erik Gjerpe

Utgraving av Oslohus sept 2013 foto gunnar borseth

Utgraving av Oslohus. Foto: Gunnar Borseth

Gjenfant steinalderen i Vestfold

For 10 000 år siden var det et rikt dyreliv i Norge, både til lands og til vanns. Steinaldermenneskene bosatte seg antakelig i strandkanten. Når havet trakk seg tilbake, flyttet de etter sjøkanten. De spiste store mengder hasselnøtter, østers, blåskjell, kjøtt og fisk.

Under utgravingene mellom Holmestrand og Tønsberg er det funnet flere sesongboplasser. Gjenstander herfra viser at folk hadde kontakt med hverandre i steinalderen, også over store avstander.

– De møttes og utvekslet både kunnskap og folk, noe som var bra for utviklingen, fortalte utgravingsleder Gaute Reitan ved Kulturhistorisk museum (UIO) til banenor.no i september 2019.

Rundt 8300 år f.Kr. spredte det seg for eksempel en ny måte å produsere redskaper på fra Russland, via Kolahalvøya, Finland og Nord-Norge. Få generasjoner senere var denne teknikken tatt i bruk også i Vestfold. Det er liten tvil om at steinaldermenneskene var dyktige håndverkere.

– Funn av kjegleformede emner viser at de bearbeidet stein både målrettet og med store ferdigheter. De deljet ikke tilfeldig løs på et stykke flint og håpet på å få en skarp kant, fortalte Reitan.

Flint er ikke en naturlig bergart i Norge. Hvis du finner en skarp bit i hagen, er dette sannsynligvis et ekte steinalderfunn, importert til Norge for tusenvis av år siden fra Sverige eller Danmark og bearbeidet her.

Funnene i Vestfold er gjort i tilknytning til der det i dag bygges dobbeltspor mellom Nykirke og Barkåker. Reitan fortalte at disse kulturminnene er viktige for steinalderforskningen.

– Denne delen av eldre steinalder, ti tusen år tilbake i tid, er lite undersøkt. Disse funnene gir mye ny kunnskap fordi boplassene vi har funnet er så store, sa utgravingslederen fornøyd.

Gaute reitan foto anne mette storvik 72 790

Gaute Reitan, Kulturhistorisk museum (UIO). Foto: Anne Mette Storvik.

Hus og graver fra jernalderen

I 2017 sto jubelen i taket hos arkeologene i Østfold. I Rygge ble det gravd frem spor etter rundt 50 hus fra perioden 500 f.Kr. til 500 e.Kr. Det lengste av disse jernalderhusene var 45 meter langt, de minste rundt seks meter lange.

Lars Erik Gjerpe ved NIKU understreket den gangen at det ikke var snakk om husvegger, men spor etter hus.

– Det vi har funnet er spor etter ildsteder og husstolper. Det er dessverre ikke mulig å finne spor etter selve husene i et slik jordbruksområde der matjorden har blitt utnyttet i hundrevis og tusenvis av år, fortalte Gjerpe til banenor.no.

Jordsmonnet i Østfold har likevel vært snilt mot fortidsminnene.

– Det har vært gode bevaringsforhold, og utgravingene viser at vi har funnet spor etter mye. Foruten 50 hus har vi også funnet spor etter rundt 15 graver som også forteller litt om gravskikken i denne perioden.

Gjerpe mente utgravingene var viktige, og at de ga historikerne ny kunnskap om datidens flyttemønster.

– Vi graver totalt ut omtrent 60 mål, og det som er spesielt i Rygge er at vi graver ut såpass store sammenhengende områder. Det gjør at vi ser mer av det store bildet, litt på hvordan bosettingsmønster og hus endret seg over tid og hvordan folk flyttet på seg i dette området.

Arkeologen fortalte at nye samferdselsprosjekter er viktige for kartlegging av historien om Norge.

– Store utbyggingsprosjekter på vei og jernbane bidrar til viktig kunnskap om fortiden, og jeg opplever at vi har et godt samarbeid med Bane NOR.

Funnene fra Follobaneprosjektet har gitt oss så mye ny kunnskap om hvordan folk levde i Oslo i middelalderen, at vi rett og slett må oppdatere byens tidlige historie.

litteratur- og kunsthistoriker Stefka G. Eriksen

Jakten på historisk gull

Mellom Stokke og Sandefjord startet letingen etter kulturminner høsten 2019 og er planlagt frem til høsten 2020. Til sammen skal 1 400 dekar dyrket mark og rundt 800 dekar utmark sjekkes.

– Foreløpig har vi ikke gjort noen store funn, men flere steder må vi sjekke nærmere hva som finnes, sa prosjektleder Lotte Carrasco i Vestfold og Telemark fylkeskommune til banenor.no i mars 2020.