Vi skal videreutvikle jernbanens miljøfortrinn

Jernbanen har betydelige miljøfortrinn sammenlignet med andre transportformer.

Jernbanetransport står for bare 0,1% av de nasjonale klimautslippene. Samtidig kan den vise til en svært effektiv energi- og arealbruk per transportert enhet sammenlignet med andre transportmidler. I tillegg gir togtrafikk mindre støy enn veg- og flytrafikk, og den har svært begrenset påvirkning på lokal luftforurensning.

Jernbanens klimautslipp stammer fra dieseldrevne tog på strekninger som ikke er elektrifisert. Fordi jernbanen øker mest på de elektrifiserte strekningene, gir i praksis all overføring av gods- og persontrafikk til tog en relativ reduksjon av klimautslippene. Bane NORs viktigste bidrag for klima og miljø er derfor å sikre et robust transportsystem og tilrettelegging av fremtidsrettede knutepunkter. Dette er avgjørende for at så mye transport som mulig kan overføres til jernbane og annen kollektivtransport.

9 339 reduksjon av direkte CO2-utslipp i tonn.

Økt trafikk på jernbane

Vi tilrettelegger for de reisende gjennom informasjon og stasjonsutvikling. Videreutvikling av terminaltjenestene og kunderettet dialog med operatørene er viktige innsatsområder for å fremme godstrafikken på jernbane. Slike tiltak gir langsiktig effekt, og har de senere årene bidratt til at jernbanen har hatt størst trafikkvekst sammenlignet med andre transportformer. I perioden 2017-2018 økte jernbanetrafikken med 3,8 og 2,1 prosent for henholdsvis person- og godstransport, målt i passasjer- og tonnkilometer. I perioden fra 2013 tilsvarer økningen henholdsvis 14,2 og 17,4 prosent (jf. statistikk fra ssb.no).

Illustrasjon banenor 01

Verdien av et kryssingsspor

196 millioner kroner er investert i skinner, sviller, pukk, ledningsnett og signalanlegg på Dovrebanen. Målet er at 128 trailere i døgnet heller skal ta toget.

Les mer

Kapasitetsøkende tiltak

Jernbanetransport blir mer lønnsom dersom trafikkøkningen kan håndteres uten å bygge nye anlegg. Bane NOR gjennomfører løpende kapasitetsøkende tiltak som muliggjør en forbedring av togtilbudet. Eksempler er nye krysningsmuligheter for tog, etablering av hensettingsområder («togparkering») og innføring av ny teknologi for sikring og trafikkstyring. I 2019 ferdigstilte vi blant annet Kvam kryssingsspor, oppgraderinger og krysningsmuligheter på Sørumsand og Leangen stasjoner, midlertidig hensetting på Kongsvinger stasjon samt elektrifisering av strekningen Hønefoss-Follum.

Bane NOR gjennomfører løpende kapasitetsøkende tiltak som muliggjør en forbedring av togtilbudet.

Knutepunktsutvikling

Bane NOR utvikler byer og tettsteder gjennom etablering av stasjonsområder og serviceanlegg, slik at flere skal velge å bruke toget. Bygging av sykkelhotell og innfartsparkeringer er to eksempler på slike tiltak for å øke bruk av jernbane i bynære områder. På denne måten bidrar vi til å fremme kollektivtransport, sykkel og gange. Stasjonsområdene skal være et viktig og sentrumsnært samlingspunkt med handel og andre tjenester, og i tillegg bidra til et verdifullt bymiljø med sine visuelle og arkitektoniske kvaliteter.

Prestisjeprosjekt i Voss

Prestisjeprosjekt i Voss

Vi samarbeider med kommuner og etater om mulighetsstudier og reguleringer av områder rundt stasjoner. Knutepunktet rundt Voss stasjon har gjennomgått en omfattende utvikling og er et godt eksempel. En ny togterminal stod ferdig i fjor høst med en helt ny gondolterminal, en ny bussterminal skal etableres og veien skal rustes opp. Rett øst for det nye hotellet planlegger Bane NOR Eiendom AS og Voss kommune et nytt kontor- og næringsbygg på inntil 9 000 kvadratmeter. Sommeren 2020 vil det også bli satt i drift nye, komfortable togsett på Vossebanen.

Strategisk energieffektivisering

Jernbaneinfrastruktur drives for det meste elektrisk, og god energiutnyttelse av anleggene er derfor en viktig strategi for Bane NOR. Over flere år har vårt energieffektiviseringsprogram med energistyring gitt en utflating av energiforbruket til tross for betydelig trafikkvekst. I tillegg gir overgang til moderne teknologi løpende forbedringer. Eksempelvis reduserer moderne omformere energitapet med opptil 85 prosent og innføring av autotransformasjon-teknologi (autotransformasjon betyr at det kun er spenningssatt der tog kjører) bidrar i tillegg til mer effektiv energibruk.

I 2019 brukte vi 121,4 GWh til drift av infrastrukturen, som er noe lavere enn året før. I motsetning til de langsiktige effektene av energieffektiviseringstiltak, forklares årlige variasjoner hovedsakelig med klima- og værforhold.

121,4 GWh til drift av infrastrukturen.

Togselskapenes energiforbruk

Moderne togsett drives mer energieffektivt enn eldre, takket være ny og bedre teknologi i både toget og i selve infrastrukturen. Tilbakemating av bremseenergi er én av årsakene til energigevinsten. Omfanget har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, og tilbakemating står i dag for nærmere 20 prosent av all kraft som blir tilført togene.

Det blir årlig brukt om lag 680 GWh elektrisitet til togfremføring. Bane NOR tilrettelegger for energieffektiv kjøring og drift gjennom energistyringssystemet «Erex». Gjennom dette systemet får togselskapene mulighet til å kontrollere og styre sitt eget energiforbruk, og en besparelse på opptil 30 prosent er mulig. Systemet brukes allerede i flere land, og dersom alle europeiske land følger etter, kan det spares strøm tilsvarende forbruket til 35 millioner husholdninger.

Energistyringssystemet Erex

Energistyringssystemet Erex

Teknologien Erex er utviklet av Bane NOR, og er et energistyringssystem som gir togselskapene en besparelse gjennom energieffektiv kjøring og drift. Nå tar stadig flere land i bruk dette systemet, gjennom samarbeidet Eress.

Med Erex kan togselskapene se hvor mye energi hvert enkelt tog – og hver lokfører – bruker og produserer. Togselskapene får nettoregning. Den strømmen som leveres tilbake til strømnettet når togene bremser, gir reduksjon i kostnadene. Nyere tog leverer mer tilbake på grunn av måten de bremser på. Det kan være store forskjeller i kjørestil blant ulike lokførere, og med optimal kjørestil kan det spares opp til 30 prosent av forbruket. Dette gir positive utslag også i klimaregnskapet.

Fra 2020 krever EU at samtlige tog får muligheten til å bruke denne typen spareteknologi. Dette må medlemslandene selv legge til rette for. Erex er det eneste systemet som er ferdig utviklet og i bruk. Les mer på eress.eu.

Øke kunnskapen om jernbanens miljøfortrinn

I 2019 var vi samarbeidspartner med Oslo kommune i deres europeiske miljøhovedstadsår. Vi gjennomførte også et eget Miljøår i Bane NOR. Målsettingen for Miljøåret 2019 var å bevisstgjøre både vår egen organisasjon og samfunnet rundt oss om vårt avtrykk på miljø og klima, og om jernbanens miljøfortrinn.

Vi gjennomførte mange aktiviteter både internt og eksternt gjennom 2019 for å fremme kunnskap og bevissthet rundt jernbanen hos næringsaktører, ulike samarbeidspartnere og befolkningen ellers. Ett av dem var Åpen jernbanedag på Oslo S. Denne dagen hadde et tydelig fokus på å fremme bevissthet om miljøriktige valg og bærekraftig transport hos barn og unge.

Bane NOR samarbeider også med Oslo kommune i nettverket «Næring for klima», og har tett kontakt med kommunene og andre berørte parter når vi utvikler nye traséer og knutepunkter. Målet er å skape kunnskap og forståelse for jernbanens avgjørende bidrag til et bærekraftig mobilitetssamfunn. Dette vil også bidra til at våre kunder og samarbeidspartnere lettere kan ta mer miljøbevisste valg i hverdagen.

I 2019 var vi samarbeidspartner med Oslo kommune i deres europeiske miljøhovedstadsår.

Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn

Hva vi gjorde i 2019, samt mål og tiltak for 2020-2023.

Status 2019 – hva gjorde vi? Mål og tiltak 2020-2023
Gjennomført kapasitetsøkende tiltak og gitt innspill til hvordan dagens jernbane kan utnyttes enda bedre Gjennomføre kapasitetsøkende tiltak og gi innspill til bedre utnyttelse av eksisterende og fremtidig jernbanesystem
Synliggjort jernbanens miljøfortrinn gjennom miljøeffektiv tjenesteutvikling. Videreutvikle jernbanens miljøfortrinn gjennom knutepunktutvikling.
Videreført arbeidet med energieffektivisering av infrastruktur og implementering av Erex-systemet i EU Bistå Jernbanedirektoratet med å etablere en felles, omforent klima- og miljøinformasjon om jernbanen
Synliggjort jernbanens miljøfortrinn gjennom ulike kommunikasjonsaktiviteter i Bane NORs miljøår og sammen med Oslo-Europeisk miljøhovedstad Jernbanens relative andel av transport av reisende og gods øker
Jernbanens miljøfortrinn er faglig forankret, akseptert og godt dokumentert
Vi utvikler og bruker innovative og digitale løsninger for å fremme transportvekst og klimavennlig reisemønster
Vekst på 5 prosent per passasjerkm og 2,5 prosent per tonnkilometer