Slik skal vi bygge jernbane med 40 prosent lavere CO2-utslipp

Bane NOR jobber for at CO2-utslippene ved bygging av ny jernbane skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Det stiller strenge krav til oss selv og våre entreprenører.

Av Simen Slette Sunde

Togtrafikk er ren, klimavennlig transport. Å bygge jernbane er imidlertid ikke utslippsfritt. Derfor har Bane NOR satt et ambisiøst klimamål for de kommende årene: Utslippene fra bygging av jernbane skal reduseres med 40 prosent innen 2030.

Vurderer prosjektenes klimaavtrykk

Målsettingen betyr at Bane NOR må jobbe kontinuerlig for å bli enda grønnere.

– Dette forplikter. Vi er hele tiden på jakt etter nye miljøgevinster i prosjektene. Vi stiller strenge krav til oss selv og til våre entreprenører som bygger anleggene, sier miljøleder Håvard Kjerkol i prosjektet Drammen – Kobbervikdalen.

Fokuset på miljøvennlige løsninger og resultater starter allerede under planleggingen av prosjektene. Forventet klimagassutslipp er en av flere effekter som blir vurdert når det planlegges nye strekninger med dobbeltspor eller andre anlegg. Tidlig i prosessen legges det frem flere alternative områder hvor jernbanen kan bygges (kalt korridorer). Disse korridorene vil vanligvis ha forskjellig klimaavtrykk. Vi kartlegger de forskjellige alternativene og hva de betyr for miljøet. Disse opplysningene blir tatt med når Bane NOR vurderer hvilken korridor som bør bygges ut.

Vi er hele tiden på jakt etter nye miljøgevinster i prosjektene og stiller strenge krav til oss selv og til våre entreprenører som bygger anleggene.

Håvard Kjerkol, miljøleder i prosjektet Drammen – Kobbervikdalen

Derfor er jernbanen miljøvennlig

Derfor er jernbanen miljøvennlig

Jernbanen kan frakte et stort antall mennesker uten utslipp av skadelige klimagasser. Mens personbilene står for 4,68 millioner tonn CO2 årlig, er det tilsvarende tallet fra togtrafikken 0,05 tonn, viser tall fra Jernbanedirektoratet (2017). At jernbanen ikke er helt utslippsfri skyldes noen få strekninger som fortsatt trafikkeres av dieseldrevne tog.

Av all energi som brukes til transport i Norge, står veitrafikken for 72 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (2016). Til sammenligning bruker jernbane/T-bane/trikk bare én prosent.

Tog slipper ikke ut mikroplast – i motsetning til bilene som sørger for 4 500 tonn i året fra slitasje på dekkene (SSB, 2014).

I tillegg bruker jernbanen langt mindre plass enn biltrafikken. I gjennomsnitt frakter hver bil 1,55 personer (Reisevaneundersøkelsen 2013/14, Transportøkonomisk institutt). På de vanlige lokaltogene (Stadler Flirt) har ett enkelt togsett på 110 meter plass til maksimalt 417 personer. I tillegg krever biltrafikken brede veier mellom byene. Jernbanen trenger langt mindre plass til enkelt- eller dobbeltspor. Derfor sparer jernbanen mye natur, dyrka mark og andre verdifulle arealer sammenlignet med veitrafikken.

Mindre forurensende sement

Det er særlig tre ting som påvirker hvor stort utslippet blir under bygging:

  • Hvor vanskelige grunnforholdene er (bruk av kalksement for å stabilisere grunnen).
  • Antall meter med tunnel (bruk av betong og stål).
  • Hvor mye massetransport som kreves (antall lastebiler som må til for å kjøre bort stein, grus, leire eller annen masse).

Er det mye leire eller andre løsmasser i bakken, må det stabiliseres før det kan bygges jernbane. Da sprøytes kalk og sement ned i grunnen. Når sementen størkner til betong gir det en hardhet som tåler påkjenningene fra jernbanetrafikk. Ulempen er den omfattende bruken av sement – et av materialene som gir størst CO2-utslipp som følge av energikrevende produksjon.

– Derfor stiller vi krav til sementprodusentene våre. Vi bestiller en variant som koster mer, men som gir mindre utslipp, forteller Kjerkol.

Stort potensial for miljøtiltak

Bane NOR møter noen av de samme utfordringene ved bygging av tunnel. Her brukes det mye stål og betong, to materialer som gir store klimagassutslipp under produksjon. I tillegg blir det store steinmasser til overs når vi jobber oss gjennom fjellet. Massene må fraktes bort av lastebiler, som også fører til økt CO2-utslipp.

Ved bygging av tunnel vil forurensingen øke jo vanskeligere grunnforholdene er. Tunneler gjennom fjell fører til mindre klimaavtrykk enn tunneler i løsmasse.

Selv når Bane NOR ikke bygger tunneler, må vi ofte håndtere store mengder stein, grus, eller leire. Enkelte steder må eksempelvis jernbanen gå i en skjæring, altså når sporet legges lavere enn terrenget, for eksempel gjennom en åskam. Med en skjæring slipper vi å bygge tunnel under en hindring eller bru over – vi kutter oss gjennom terrenget. Resultatet er mange tonn masse som må fraktes bort. Jo flere trailerlass som trengs, jo større blir utslippene.

– Vi gjør slike vurderinger under planleggingen av nye prosjekter. Klimabudsjettet er med når vi anbefaler hvilken korridor som skal bygges ut, forklarer Kjerkol.

Etter at politikerne har vedtatt et alternativ, gjøres det nøyaktige beregninger av hva klimautslippet vil bli.

– Dermed får vi et tall som Bane NOR kan jobbe ut ifra. Når vi planlegger byggeaktivitetene, skal vi forsøke å gjøre det tallet så lavt som mulig. Vi identifiserer flere mindre tiltak som til sammen gir effekt. Potensialet for utslippsreduksjon er stort, sier Kjerkol.

Havard Kjerkol miljoradgiver

Håvard Kjerkol, miljørådgiover i Bane NOR.

Illustrasjon banenor 02

Nå går tømmertogene på strøm

Skognæringen sparer både minutter og millioner på at jernbanen er elektrifisert mellom Hønefoss stasjon og Follum tømmerterminal. Onsdag 4. september 2019 ble strekningen offisielt åpnet.

Les mer

Søker etter bedre grunnforhold

Bane NOR starter deretter en «optimaliseringsfase», der vi forsøker å gjøre prosjektet bedre på alle områder. Her forsøker vi å kutte kostnader, gjøre utbyggingen bedre for naboer, naturressurser, friluftsliv og eventuelle kulturminner som kan rammes av en utbygging.

Vi ser også på klimabudsjettet for å finne ut om vi kan gjøre flere små justeringer som til sammen reduserer prosjektets klimaavtrykk. Det kan hende vi finner bedre grunnforhold ved å flytte litt på den framtidige jernbanetraséen. Kanskje kan vi gjøre en tunnel litt kortere og dermed begrense utslippet noe, eller vi kan velge bort noen materialer til fordel for mer miljøvennlige alternativer.

Vi identifiserer flere mindre tiltak som til sammen gir effekt. Potensialet for utslippsreduksjon er stort.

Håvard Kjerkol, miljøleder i prosjektet Drammen – Kobbervikdalen

Fossilfrie og elektriske maskiner

Når planleggingsfasen er over, inngås kontrakter med entreprenører som skal bygge på oppdrag fra Bane NOR.

– Da setter vi en rekke krav. Vi setter utslippsgrenser for stål og betong. Vi krever fossilfrie maskiner på anleggsplassen og elektriske maskiner i tunneler. Vi ser at vårt fokus på grønne løsninger smitter over på entreprenørene, sier miljølederen.

Han legger til at Bane NOR har opplevd at enkelte selskap gjør enda mer enn vi forlanger i kontraktene.

LDT 20012011 Skinnelegging013 2 nb NO Skinnelegging i Baerumstunnelen nb NO

Når jernbanen er ferdig bygget, er de store klimautslippene over. Da er togtransporten i all hovedsak utslippsfri og miljøvennlig.

Prosjektene blir «klimapositive»

Når jernbanen er ferdig bygget, er de store klimautslippene over. Da er togtransporten i all hovedsak utslippsfri og miljøvennlig.

– De fleste prosjektene er klimanøytrale etter 30 år, sier Kjerkol.

Det betyr at jernbanen sparer samfunnet for store CO2-utslipp, har et lavere energiforbruk og ingen utslipp av mikroplast sammenlignet med veitrafikken. Jo flere som velger toget framfor bilen, jo kortere blir «nedbetalingstiden» av klimautslippene.

– På strekningen mellom Porsgrunn og Larvik økte trafikken med 55 prosent etter åpningen av nytt dobbeltspor i 2017. Med en så sterk passasjervekst blir prosjektet klimapositivt raskere, sier miljølederen.

De siste årene har det vært en sterk vekst i togtrafikken. Det gjør jernbanen til en stadig større bidragsyter i arbeidet med å redusere utslippene.

– Da jeg begynte å pendle mellom Drammen og Oslo i 2000, gikk det to tog i timen. Jeg fikk stort sett sitteplass i rushtiden. Nå går det åtte tog i timen og du må ha kjempe for å få et sete. Vi opplever stadig at behovet for jernbane blir større, sier Kjerkol.

30 år før de fleste prosjektene er klimanøytrale.